Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Hermann Dragass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hermann Eduard Franz Dragass»)
Hermann Dragass
Født11. mai 1891Rediger på Wikidata
Vestpreussen
Død10. juli 1948Rediger på Wikidata (57 år)
Kristiansten festning
skuddsår
BeskjeftigelseGartner, tolk Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Tyskland
Dømt forTortur, landssvik
DomDødsstraff

Hermann Eduard Franz Dragass (1891–1948) var en tysk-norsk statsborger og tidligere gartner, kjent for sin tjeneste som tolk for Sicherheitspolizei (Sipo) under Kommandør der Sicherheitspolizei (KdS) i Trondheim under andre verdenskrig. Dragass ble dømt for grov tortur og landssvik, og han ble henrettet 10. juli 1948.[1]

Han ble født i Dragas, Vest-Preussen, Tyskland. Han slo seg ned i Norge fra 1914, trolig under det fornorskede navnet Dragås og arbeidet som gartner. Han var arbeidsløs da han ble beordret som tolk for Sipo i Trondheim sommeren 1943.[2]

Dragass ble en del av Sipo i Trondheim som tolk sommeren 1943. Hans formelle rolle var tolk og han ble beryktet som en brutal og fryktet gestapist ved at han selv medvirket i forhør og aksjoner utført av Sipo. Ifølge hans egne angivelser tolket han ved omkring 1200 forhør og deltok i 14 aksjoner. Hans opptreden ble karakterisert av en uvanlig råhet og brutalitet.[2][3]

I løpet av høsten 1943 ble Dragass involvert i en rekke hendelser. Blant annet ble Kåre Vordal, en lokal ung mann, arrestert og forhørt under anklager om tyveri. Dragass, som fungerte som tolk under forhørene, var med på å gjennomføre brutal behandling av fangene.[4]

Dragass var også aktiv under forhørene av politiske fanger på Vollan, hvor han bidro til å drive psykologisk krigføring for å knekke motstanderen. Han samarbeidet med gestapisten Otto Friedrich Weiss under forhørene av Kåre Vordal og andre politiske fanger og brukt der ekstreme metoder for å oppnå sine mål.[4]

Dragass ble dømt ved Frostating lagmannsrett 23. desember 1946 for grov tortur og landssvik, og dommen ble opprettholdt av Høyesterett 27. februar 1948. Høyesterett anbefalte ikke benådning, og en kongelig resolusjon avslo benådning 9. juli 1948.[5]

Han ble henrettet ved skyting på Kristiansten festning i Trondheim 10. juli 1948.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata