Kristendom, religion, livssyn og etikk

Kristendom, religion, livssyn og etikk (forkortet KRLE) er et obligatorisk fag i den norske barne- og ungdomsskolen. KRLE-faget skal ifølge opplæringslova presentere verdensreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Formål med faget skal være å gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner.

Læreplanen fra august 2015 avløste faget Religion, livssyn og etikk (RLE). KRLE ble innført for å oppfylle Solberg-regjeringens samarbeidsavtale med KrF. En ny læreplan i KRLE trådte i kraft høsten 2020.

Historikk

KRL-faget

Før 1997 kunne grunnskoleelever ha faget kristendomskunnskap eller gjennom fritak få undervisning i livssynskunnskap. Disse ble i 1997 sammenslått til det obligatoriske faget Kristendoms- religions- og livssynskunnskap (KRL) i den norske barne- og ungdomsskolen og på førskole- og allmennlærerstudiet. Etter at KRL ble dømt til å være i strid med menneskerettighetene ble faget i 2008 erstattet av faget Religion, livssyn og etikk.

I grunnskolen var KRL et muntlig fag. Det gis avsluttende karakter (standpunktkarakter), og elevene kan trekkes ut til å avlegge muntlig eksamen.

Strid om KRL-faget

Det har vært en diskusjon om faget skal være obligatorisk, og elever i grunnskolen kan få fritak for de delene av faget som kan virke forkynnende.

Da KRL ble innført i 1997 kom det sterke protester fra blant andre humanister, jøder, muslimer og buddhister, som mente at staten forsøkte å tvinge kristendomsundervisning på skolebarna. En evaluering av faget viste at den begrensede fritaksretten fungerte dårlig i praksis, og syv familier gikk til sak mot staten for å få fullt fritak. De tapte i alle norske rettsinstanser, men fire av familiene anket saken videre til FNs menneskerettighetskomité, og tre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. FNs menneskerettighetskomité slo i november 2004 fast at ordningen med delvis fritak fra faget var et brudd på menneskerettighetene. I juni 2005 vedtok Stortinget endringer i faget for å gjøre det mindre forkynnende, blant annet ble navnet endret fra «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering» til «Kristendoms- religions- og livssynskunnskap», og koblingen til skolens kristne formålsparagraf ble fjernet.

Saken åpnet i Den europeiske menneskerettsdomstolen 6. desember 2006. Domstolen vurderte om KRL virker indoktrinerende, og hvis så om fritaksreglene er tilstrekkelige. Dommen, som falt i slutten av juni 2007, slo fast at KRL-faget fra Reform 97 var i strid med menneskerettighetene. Men domstolen tok ikke opp hvorvidt faget stred med den nye reformen av 2006 som ble kalt «Kunnskapsløftet». Status var dermed uklar, ettersom siste kull med elever som fulgte læreplanen av 1997 gikk ut av grunnskolen i juni 2007, og dommen dermed beskrev et tilbakelagt stadium. I desember 2007 varslet regjeringen imidlertid at den ville gjøre forandringer i faget. Det ville innebære å likestille alle religioner, og endre navn på faget til Religion-, livssyn- og etikkfag.

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslo i dom av 10. januar 2006 at KRL-faget, slik det var etter ordningen fra 1997, ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Norge hadde dermed krenket den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, første tilleggsprotokoll art. 1. EMD fant at det var kvalitative forskjeller i undervisningen i kristendom i forhold til de andre delene av faget, og mener derfor at det er uklart hvordan fagets formål: Å fremme forståelse, respekt og dialog, kan nås. På denne bakgrunn konkluderer domstolen med at kristendomselementene i faget er i strid med EMK. Flere av formuleringene som dommen kritiserer i den tidligere lovbestemmelsen, var ikke endret siden 1997. Dommen la til grunn at en obligatorisk opplæring om religioner skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at slik opplæring skal være saklig og upartisk, og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt.

Endringer i læreplanen

Læreplanen ble endret i samsvar med lovendringene i 2008. Endringene gjaldt i hovedsak fagets formål, og det ble i tillegg foretatt mindre endringer i kompetansemålene. Kristendomskunnskap skulle fortsatt utgjøre den største delen av lærestoffet. Samtidig skulle ikke kristendomskunnskap ha et så stort omfang at det av den grunn ble kvalitative forskjeller, noe EMD i dommen av 10. januar 2006 kritiserte læreplanen fra 1997 for.

I tillegg til en ny læreplan ble det også gjort endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2008. Endringene trådte i kraft 1. august 2008.

Noen av endringene:

• I formålet er det gjort endringer i tekst og henvisningen til opplæringsloven er tatt bort.
• Det er ikke anledning til å forskyve kompetansemål til høyere årstrinn.
• Bestemmelsen om prosentfordeling av mengde mellom de ulike hovedområdene er tatt bort.
• Følgende kompetansemål er endret:

For kristendomsundervisningen etter 4. trinn ble det satt følgende mål:

«Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter» er endret til: «beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter»

Grunnleggende ferdigheter, hovedområder, og vurderingsordning ble beholdt uforandret.

Eksterne lenker

• udir.no Kristendom, religion, livssyn og etikk gjeldende fra august 2015
• udir.no Læreplan i religion, livssyn og etikk, gjaldt fra 2008-2015
• Rundskriv F-15-07, Informasjon om endringer i opplæringen i faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og om rett til fritak fra opplæring i skoleåret 2007/2008
• lovdata.no Opplæringslova § 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk
• KRL-avgjørelsen i FNs menneskerettighetskomité: informasjon, lenker og bakgrunn

Autoritetsdata