Valuta
En valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land. En sekundær betydning er pengeverdi, da som regel i ordsammensetninger. Ordet kommer opprinnelig fra det latinske ordet valeo, som betyr «gjelder» eller «er verdt».
I de tidlige tider vet man at mynter fra fremmede land ble akseptert som gangbar «valuta», mest sannsynlig fordi de bestod av edelt metall. Før andre verdenskrig var det fremdeles landets gullreserve som stod som garanti for et lands valutareserve.
De fleste land bruker sin egen valuta, noen land bruker felles valuta (f.eks. euro), mens mange land ikke har egen valuta og bruker fremmed valuta (f.eks. amerikansk dollar).
Eksempler på valutaer er norsk krone (NOK), britisk pund (GBP), australsk dollar (AUD) og russisk rubel (RUR).
Tegn og koder
[rediger | rediger kilde]| Valuta | ISO 4217-kode (Symbol) |
% daglig andel (april 2013) | |
|---|---|---|---|
1 |
 Amerikansk dollar |
USD ($) |
88,3% |
2 |
 Euro |
EUR (€) |
32,3% |
3 |
 Japansk yen |
JPY (¥) |
16,8% |
4 |
 Britisk pund |
GBP (£) |
12,8% |
5 |
 Australsk dollar |
AUD ($) |
6,8% |
6 |
 Canadisk dollar |
CAD ($) |
5,0% |
7 |
 Sveitsisk franc |
CHF (Fr) |
5,0% |
8 |
 Kinesisk renminbi |
CNY (¥) |
4,3% |
9 |
 Hongkongdollar |
HKD ($) |
3,5% |
10 |
 Newzealandsk dollar |
NZD ($) |
2,1% |
11 |
 Svensk krone |
SEK (kr) |
2,0% |
12 |
 Sørkoreansk won |
KRW (₩) |
2,0% |
13 |
 Singaporsk dollar |
SGD ($) |
1,8% |
14 |
 Norsk krone |
NOK (kr) |
1,8% |
15 |
 Meksikansk peso |
MXN ($) |
1,7% |
16 |
 Indisk rupi |
INR (₹) |
1,7% |
17 |
 Russisk rubel |
RUB (₽) |
1,1% |
18 |
 Sørafrikansk rand |
ZAR (R) |
1,1% |
19 |
 Tyrkisk lire |
TRY (₺) |
1,1% |
20 |
 Brasiliansk real |
BRL (R$) |
1,1% |
| Andre | 7,7% | ||
| Totalt[2] | 200% | ||
ISO 4217 er en standard bestemt av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO som beskriver trebokstavskodene, valutakodene, som betegner valutaer. For eksempel skrives norsk krone NOK, euro EUR og britisk pund GBP. I tillegg til trebokstavskodene har en rekke valutaer egne symboler for sin valuta, det mest kjente av disse er kanskje dollartegnet ($) som kan betegne både pengeenhetene dollar og peso.
På norsk kan disse spesialtegnene benyttes både før og etter beløpet, men det vanligste er i dag å skrive det før. Forkortelser, som for eksempel kr for kroner, skrives som regel bak beløpet.
Valutakurser
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Valutakurs
Valutakursen (også kjent som vekslingskursen) mellom to valutaer hvor mye en valuta er verdt målt i en annen. For eksempel betyr valutakursen 8 norske kroner (NOK) per euro (EUR, €) at 8 norske kroner er like mye verdt som én euro. En valutakurs uttrykkes ved å oppgi antallet enheter av en «prisvaluta» som kan kjøpes med en «basisvaluta» (også kalt enhetsvaluta). Når man for eksempel oppgir valutakursen på NOK/USD (amerikansk dollar, $) til å være 6,0000 (NOK per USD), så er prisvalutaen NOK og basisvalutaen USD.
Valutakursene er i de fleste tilfeller flytende og bestemt av markedet. En markedsbestemt valutakurs vil endre seg når verdien på en av de to valutaene endres. En valuta vil styrke seg når etterspørselen er større enn tilbudet og svekke seg når etterspørselen er mindre enn tilbudet. Folk vil fremdeles ha penger, men de foretrekker å ha formuen i en annen form, for eksempel en annen valuta.
Et lands myndigheter kan også påvirke valutakursene som et finanspolitisk virkemiddel. Valutaen kan devalueres eller revalueres av landets sentralbank for å påvirke faktorer som har med handelen med andre land.
Valutainnførsel
[rediger | rediger kilde]De fleste av verdens valutaer kan kjøpes på vekslingskontorer i store deler av verden. I noen land, særlig i Midtøsten og Nord-Afrika, er det forbudt å ta med landets valuta ut av landet, men kan kun kjøpes på stedet på grensen. Marokkansk dirham er et eksempel på en valuta som ikke er å få tak i utenfor Marokko, og det er forbudt å ta med disse pengene ut av landet. Det er i de fleste land begrensninger på hvor store beløp man kan ta med seg i kontanter eller verdipapirer over grensen uten å måtte oppgi det i tollen. I Norge ligger denne grensen på 25 000 kroner[3], eventuelt valuta omregnet til tilsvarende beløp i norske kroner. Dette gjelder både reiser inn og ut av landet. Når du reiser mellom land innenfor EU kan du normalt ha med et kontantbeløp som tilsvarer 10 000 euro uten å måtte fortolle det.
I dag overføres valuta som oftest elektronisk via Internett. Dette kan gjøres på flere måter, bankene benytter for eksempel det internasjonale SWIFT-systemet. Kredittkortselskapene har sine egne systemer, og i tillegg kommer systemer som PayPal. Internett har gjort handel mellom ulike valutaer betydelig lettere.
Valutahandel, såkalt forex trading, er også utsatt for spekulasjon. Handel skjer som regel via meglere på internett.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Foreign exchange turnover in April 2019» (PDF). Triennial Central Bank Survey (på engelsk). Basel, Sveits: Bank for International Settlements. april 2019. s. 10. Besøkt 18. mai 2022.
- ^ Den totale summen er 200 % fordi all handel foregår i valutapar.
- ^ «Du må deklarere valuta med verdi over 25 000 kroner». Tolvesenet. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 23. mai 2015.