Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Fjordhest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norsk fjordhest»)
To fjordinger; en hoppe og føllet hennes.
Fjordingen er en svært god kløvhest med en lasteevne på rundt 100 kg. (Foto: Frode Inge Helland, Aurlandsdalen 1961.)

Fjordhest eller fjording er en norsk hesterase med sterke røtter på Vestlandet. Den første stamboken ble opprettet i 1910, men utstillinger for «vestlandshesten» har blitt arrangert helt fra 1864.

Med sin blakke farge, ryggsøm og strittende man har fjordhesten flere morfologiske fellestrekk med villhesten. En vitenskapelig studie av tamhestens genetiske arv (2012) viser at fjordhest, islandshest og mongolsk hest (i den rekkefølge) står przewalskihesten (Equus przewalski) nærmest av dagens tamhester, men ingen av dem er direkte etterkommere.[1] Videre viser studien at fjordhesten og islandshesten trolig har et felles opphav med den mongolske hesten, noe som støtter teorien om at hesten opprinnelig må ha kommet til Norge østfra.[1] Fjordhesten er en av fire nasjonale hesteraser, og den regnes som Norges nasjonalhest.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Fjordhesten skiller seg fra andre hesteraser ved å ha en rekke primitive avtegninger. Den er blakk i fargen og har stående man med midtstol (ei stripe med mørke hår som vokser midt i manen og gjør den to-farget). Langsmed ryggraden har fjordingen ål (ei stripe med mørk behåring). Den har dessuten et mørkt parti i panneluggen og halen. Det er også vanlig at fjordinger har sebrastriper på lemmene, helst nedover frambeina. Enkelte hester har også en eller flere tverrstriper over manken, kalt grep. Atter andre kan ha noen små brune flekker på kroppen, som på lårene og kjeven. Sistnevnte kalles gjerne Njålsmerke og skal være en arv etter fjordhesten Njål 166, som regnes som en slags stamfar for moderne fjordinger. Fjordinger er veldig rolige og egner seg godt til ridetimer.[trenger referanse]

Alle individer innen rasen har blakk, og rasen som helhet antas å være nærmest homozygot for dette avblekingsgenet[2]. Alle tre grunnfarger (rød, svart og brun) forekommer i rasen, der brun er klart vanligst. Den svært store utbredelsen av trekket pangaré gjør fjordhesten lysere enn blakke individer innenfor andre raser. I tillegg til blakk forekommer kremgen i rasen. Dette gir fjordhesten fem godkjente farger (forekomster i parentes)[3]:

  • Brunblakk (85-90% av bestanden)
  • Rødblakk (5%)
  • Gråblakk (svart med blakk, 5%)
  • Ulsblakk (borket blakk, dvs. brun med blakk og kremgen, 3%)
  • Gulblakk (palomino blakk, dvs. rød med blakk og kremgen, 0.5%)

I tillegg forekommer fargen raseforbundet kaller kvit, dvs. blakk med dobbelt kremgen på enten svart, brun eller rød base[2]. Fargen er ikke ønsket i raseforbundet.

Vanligvis varierer stangmål mankehøgde mellom 135 og 150 cm, men høyder ned i 125 cm og opp i 155 cm er ikke uvanlige.

Noen har ment at fjordingen kunne nedstamme fra den nå utdødde europeiske villhesten tarpan, men et slikt slektskap har aldri blitt påvist. Begge har 64 kromosomer, men det har de fleste hester.[3] Esler har til sammenligning 62 kromosomer. Verdens eneste nålevende ekte villhest er den utryddingstrua przewalskihesten, som deler flere morfologiske særtrekk med fjordingen. Den har imidlertid 66 kromosomer, og kan derfor ikke være blant fjordingens stamfedre.[3] De er imidlertid nære slektninger.[1]

Avlsmålet til fjordhesten er bredt og langsiktig[4]. Målet er å ta vare på særpreget og mangfoldet i rasen ved reinrasa avl, og ta vare på fjordhesten sine allsidige egenskaper. Fjordhesten skal være sunn og funksjonsdyktig. En skal avle for å bevare de opprinnelig godkjente fargene og primitive avtegna som ofte varierer i forhold til nyansene i fargen.[4] Fjordhesten skal ikke ha avtegn og fargemønster som ikke er typiske for rasen.

Ifølge avlsplanen frå 2003, forfattet av Norges Fjordhestlag og Norsk Hestesenter, skal fjordhesten være “ein sterkbygd, hardfør, velbygd og atletisk hest med stor utstråling og sjarm. Han skal vere samarbeidsvillig, påliteleg, villeg, avbalansert og rolig i dei fleste situasjonar, og ha naturlege og godt balanserte rørsler. Eksteriør og rørsler skal vere slik at hesten kan ta seg godt fram både i terreng og på flatmark/bane. Fjordhesten skal vere ein allsidig ride-, køyre- og trekkhest. Han skal vere lett handterleg og høveleg til familiebruk, til ulike aktivitetar som i rideskule, terapi, arbeid, fritid og sport”.[4]

Etter den siste istida kom det hester til Norge, sannsynligvis fra øst, via Sverige. Fjordhesten stammer fra disse første hestene (Nestaas, 2010). Arkeologiske utgravinger tyder på at hesten var domestisert og nyttet som husdyr i Norge i bronsealderen, om lag 1200 f. Kr. Funn i vikinggraver tyder på at det har blitt avla tamme hester i 2000 år. Fjordhesten stammer mest sannsynlig fra denne hesten (Nestaas, 2010). Det er også trolig at handel med andre nordiske land har påvirka fjordhesten slik vi kjenner den i dag (Nestaas, 2002).

Fjordhesten har blitt brukt som gårdshest på Vestlandet i lang tid. At hesten var liten og nøysom gjorde det mulig å holde hest til og med på små gårdsbruk der tilgangen på fôr var minimal. Både til det vanlige gårdsarbeidet, til kløving og som transportmiddel, fungerte hesten bra. Fjordhesten var viktig i turistsammenheng på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, da den fungerte som skysshest. Hesten var viktig i landbruket på Vestlandet fram til traktoren tok over ei tid etter andre verdenskrig.

Det første offentlige støttetiltaket for avl på hest i Norge var stutteriet på Hjerkinn i 1846 (Nestaas, 2010). Tiltaket ble av ulike grunner ingen suksess og fjordhesten fikk ufortjent mye av skylda for det. Statsagronom Johan Lindequist så behovet for å forbedre fjordhesten som rase. Da han ikke kunne finne fjordhingster han mente var egna til avl, satsa han i stedet på dølahingster (Nestaas, 2010). Dermed ble kryssingsavl en statleg avlsstrategi. Det var mange meninger om kryssingsavlen, men etterhvert som mange av avkommene viste seg som høystilte, uharmoniske dyr med dårlig lynne, ble skepsisen mot kryssingsavlen større. På et møte i Innvik i 1907 ble det allment akseptert at en ikke skulle drive med kryssingsavl og det ble leita for å finne dyr som var reinrasa som en kunne bruke i det videre avlsarbeidet.

I 1890-åra ble det stifta mange lokale avlslag for fjordhest. Arbeidet med stambokføring av fjordhesten tok til rundt 1900 og den første stamboka for fjordhest ble gitt ut i 1910. Statens Stambokkontor førte stamboka for fjordhesten fra 1918. I 1922 fekk fjordhesten sin egen statskonsulent, Jens Nordang, som hadde et overordna ansvar for fjordhestavlen.[4] Den første utstillinga for hest på Vestlandet ble arrangert i Førde i 1864. Første stambok ble utgitt i 1910. Fra 1918 hadde Statens Stambokføringskontor ansvaret for stambokføringa, til Norsk Hestesenter tok over. Norges Fjordhestlag (NFL) ble stifta i 1949 og arbeider for avl og bruk av fjordhest.

Med tida ble avlsarbeidet mer organisert. Hestetalet i Norge økte, med en topp på 20 000 hester i 1920. Offentlege konsulenter fikk stor innflytelse på de enkelte rasene (Nestaas, 2010).

På 1900-tallet var reinavlen igjen etablert, bilene overtok tungtransporten og avlen styrte mot å forsyne landbruket med en type hest landbruket trengte. I tillegg gjorde tilfeldigheter at den større og grovere fjordhesttypen fra det nordlige Vestlandet fikk overtaket på den lette og smekrere typen fra det sørlige Vestlandet (Nestaas, 2010). På -40, -50 og -60-tallet gikk avlen i retning av en tyngre og grovere fjordhest. Halsen ble kortere og bevegelsene dårligere. Dette endra seg igjen på -70-tallet, da den edlere og lettere fjordhesttypen igjen vant frem. Dette gikk naturlig nok ikke upåakta hen. Den kjente og respekterte hingst-utstilleren Even Alme sa dette da han fikk spørsmål om hva han mente om den "nye" fjordhesttypen en ville ha fram: "Vi skal ikkje lage ein ny fjordhest, men gå attende til gamletypen". Med det mente han at en skulle finne tilbake til fjordhesten slik den var før den kortvokste og breilagde typen ble favorisert (Nestaas, 2010).

I avlshistorien er det noen dyr som har dominert mer enn andre. Den som har hatt størst innflytelse, fjordhestens far, er Njål 166. Et dyr som har betydd mye i avlen blir kalla en matador. Andre matadorer er Gange Rolv I 42, Bergfast 635, Håkon Jarl 645 og Øyarblakken.

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å si noe om hvor mange fjordhester det har vært til en hver tid. Ufullstendig innrapportering gjør at en ikke kan stole helt på tallene som er tilgjengelige. Det som er sikkert, er at det under den andre verdenskrigen foregikk stor produksjon av fjordhest. Over 12 000 hopper ble para i 1943 (Nestaas, 2009). Etter krigen tok mekaniseringa av jordbruket til. Dette førte til at fjordhesten mista sin posisjon som arbeidshest. Fra den gangen har bedekkingstallene sunket. Det er i dag cirka 5 500 fjordhester i Norge.

Fjordhesten har blitt eksportert til mange land og finnes i dag spredd over store deler av verden. Det er eksportert hester fra Norge til Finland, Nederland, USA og Canada,[5] og det finnes populasjoner også i Danmark, Tyskland og Spania.[6] Organisert avl blir drevet i andre europeiske land, i Nord- og Sør-Amerika og i Australia. Det er i dag flere fjordhester både i Danmark, Tyskland og Nederland enn i Norge. Rasen er også populær i Sverige og USA. Avlen har tradisjonelt vært basert på eksteriøre trekk, men bruksegenskapene har fått større betydning i de senere årene. Alle avlshingster testes i bruksprøver for kjøre- og rideegenskaper i tillegg til gemytt og håndterbarhet. Norges Fjordhestlag, stiftet 1949, har ansvaret for avlen av fjordhest, i samarbeid med Norsk Hestesenter (Starum) og Norsk Fjordhestsenter (Nordfjordeid). «Avlsplan for fjordhest» er grunnlaget for det praktiske avlsarbeidet med rasen. Det er cirka 5500 fjordhester i Norge, men avl av fjordhest har blitt kraftig redusert de siste årene. I 2013 ble det født kun 123 føll, noe som gjør fjordhesten til en utrydningstruet rase (i Norge). Det er laget handlingsplaner for å øke interessen for rasen, det arrangeres norgesmesterskap innen rasens bruksområder, og rasen er godt representert i de lettere klasser innen ryttersporten. Fjord Horse International er en internasjonal samarbeidsorganisasjon for verdens fjordhestavl.[trenger referanse]

Fjordhesten er et av Norges nasjonalsymboler, og en rase som har klart omstillingen fra jordbrukshest til fritids- og hobbyhest godt. Det er økt oppslutning om rasen blant ungdom. Det arbeides videre med signalaktiviteter, markedsføring og mer forskning på rasen. Innavlsutviklingen overvåkes nøye.

Tradisjonelt har fjordhesten vært en arbeidshest. I forhold til størrelsen er fjordhesten svært sterk og egner seg godt til tungt arbeid. I dag blir fjordhesten brukt mest til riding og kjøring. Fjordhesten er en svært allsidig hest og kan derfor hevde seg på høyt nivå i mange konkurransegreiner. De aller fleste fjordhester starter i ponniklasser. Fjordhesten har oftest godt gemytt, og de egner seg ofte som førstehest.

Fjordhesten er kjent som en svært god kjørehest. Laget som representerer Norge med enspann ponni har alltid vært et reint fjordhestlag (Nestaas, 2010).

Fjordhest-NM

[rediger | rediger kilde]

Hvert år blir fjordhest-NM for junior og senior arrangert. Da blir det konkurrert i dressur, sprang og kjøring. For å vinne Fjordhest-NM må ekvipasjene ta del i alle tre greinene.

Fjordhesten fikk sin første avlsplan i 1995. Avlsplanen skal revideres hvert femte år. I planen er nedfelt når dei ulike egenskapene skal vurderes. Hingster møter til kåring som treåringer. De som blir kåra skal som fireåringer inn til utvida bruksprøve, der de over flere uker blir ridd, kjørt og håndtert av personer som er ansatt av Norsk Hestesenter. Framgang og dyktighet i de ulike disiplinene blir målt.

Nytt utstillingsreglement ble innført i 2009. Klasseinndelingen er noe endra og all vekt i dømminga er på selve individet. Tidligere hadde avlsresultatet stor betydning for eldre hingster og hopper. Etter de nye reglene blir avkomsgranskinga gjort administrativt, det vil si at avlsverdien blir fastsatt etter hva avkomma har oppnådd, ikke slik som før da en vurderte en avkomsgruppe. Nytt er også at 1. premie kan tildeles til fireårs og eldre individer (Nestaas, 2010).

I Frankrike har de avlet fram en egen hesterase basert på fjordhest og blandinger med forskjellige andre hesteraser. Disse hestene heter Henson. De blir blant annet brukt til polocrosse og til horseball.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Nestaas, Tor. (1996). Fjordhestens farger, Den internasjonale fjordhestkonferansen, Nordfjordeid.
  • Nestaas, Tor. (2002). Opphavet til rasen, The Official Handbook for Fjord Horse Judges, Fjord Horse International
  • Nestaas, Tor. (2009). Bruk av fjordhingstene.
  • Nestaas, Tor. (2010). "Fjordhesten gjennom tidene". Norges Fjordhestlag

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]