Norsk Folkeminnelag
| Norsk Folkeminnelag | |||
|---|---|---|---|
| Org.nummer | 970550224 | ||
| Stiftet | 1920 | ||
| Land | Norge | ||
| Tidsskrift | FOLKEMINNER. NFL-nytt | ||
| Nettsted | folkeminner.no (nb) | ||
Norsk Folkeminnelag (NFL) er en frivillig, idealistisk kulturvernorganisasjon stiftet 1920 for å ivareta både innsamling, formidling og forskning innenfor det folkloristiske fagfeltet. Organisasjonens viktigste arbeidsområde er utgivelsen av bokserien Norsk Folkeminnelags skrifter. I tillegg utgir Norsk Folkeminnelag et tidsskrift med tittelen FOLKEMINNER. NFL-nytt, som foruten rene meddelelser fra styret om årsmøter, seminarer, osv., også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner, bokmeldinger, og annet til faglig orientering.
Formidling og desentralisering av kildetilfanget
[rediger | rediger kilde]
Fra første stund har folkeminnelaget tatt mål av seg til å publisere for et bredt publikum, det flyktige fortellerstoffet som like siden tidlig på 1800-tallet var blitt samlet inn. Det viktigste kildetilfanget (etter Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, Sophus Bugge, Moltke Moe, m.fl.), var med opprettelsen av Norsk Folkeminnesamling (NFS) i 1914 blitt det offentliges eiendom, men arkivaliene var i praksis utilgjengelige for publikum. Det gjaldt også eldre samlinger (f.eks. etter Johan Theodor Storaker), som befant seg i håndskriftsamlingen på Universitetsbiblioteket (nå: Nasjonalbiblioteket i Oslo).
Mens de tidlige utgivelsene for en stor del var systematisk ordnede materialsamlinger har de senere års bøker vært mer kulturformidlende med historisk kontekst og kommentarer, og flott bokutstyr med illustrasjoner og innbinding. Ved opprettelsen av NFS var bokserien ensidig innrettet på å tilgjengeliggjøre innsamlet materiale. Dette ble gjort for å imøtegå beskyldningene om at oppbyggingen av sentralarkiv kun ville føre til at materialet utelukkende ble forbeholdt en liten krets av forskere. Det var et uttalt nasjonalt program at de muntlige kildene burde føres tilbake i ordnet og publisert form til de områdene hvor kulturminnene opprinnelig var samlet inn. Samtidig skulle bokutgivelsene være en honnør til samlerne, og stimulere dem til videre innsats med å redde viktige deler av den immaterielle kulturen som omga dem i hverdagen. NFL la særlig vekt på folkediktningsjangrene, trosforestillinger og skikker som var blitt lineært tradert fra en generasjon til den neste.
Formålet med virksomheten
[rediger | rediger kilde]Imidlertid er det slik at NFL ikke bare aktualiserer slikt som står i fare for å bli gjemt og glemt, men også er involvert i pågående innsamlings- og kartleggingsarbeider av samtidskulturen. Gjennom folkeminnelagets bokutgivelser fra nær sagt hver krok av landet har det lyktes å bevare og synliggjøre den immaterielle kulturarven, som ellers lett ville forsvunnet gjennom samfunnsendringer og historiens gang. Perspektivet er også dreid mer i retning av å identifisere nye kulturelementer, kulturmøter (akkulturasjon) og ulike uttrykksformer.
Ettersom det muntlige føres over i et annet medium, kan en fra et brukersynspunkt naturligvis hevde at hensikten med stofftilfanget ikke oppfylles før materialet på nytt blir tatt i bruk i et levende tradisjonsmiljø, men utgivelsene er ikke primært ment å virke revitaliserende. Dessuten vil en i enkelte tilfeller finne kassetter og CD-utgivelser vedlagt bøker med musikalsk innhold. Gjennom utgivelsene drives en aktiv kulturpolitikk; oppmerksomhet rettes til sider ved den immaterielle kulturen som folk flest kanskje ellers ikke en gang har vunnet bevissthet om eksistensen av. Det finnes dessuten mange eksempler på at lokalmiljøer, historielag og profesjonelle utøvere av musikk og fortellerkunst har kunnet tilegne seg og revitalisere deler av kulturen som finnes dokumentert gjennom Folkeminnelagets utgivelser.
Folkeminnelagets nåværende og fremtidige arbeidsområder
[rediger | rediger kilde]NFLs flyktige arbeidsområder – den immaterielle kulturen – har ført til at hovedfokuset er blitt på bokutgivelsene. Dette har vært og er stadig selve ryggraden i virksomheten, men NFL driver også andre typer kulturformidling, går aktivt inn i prosjekter, og driver veiledning ved innsamling og arbeid med manus: NFL har dessuten ved flere anledninger vært engasjert i utstillinger, driver utstrakt samarbeid med andre kulturorganisasjoner, bl.a. som medlem av Norges kulturvernforbund, foredragsvirksomhet, seminarer, musikkutgivelser, elektronisk formidling, m.m.
Folkeminnelagets ledere
[rediger | rediger kilde]- 1920–?: Magnus Olsen
- ?
- 1968–1972: Kjell Bondevik
- 1972–1976: Brynjulf Alver
- 1976–1982: Velle Espeland
- 1982–1988: Anne Moestue
- 1988–1994: Erik Henning Edvardsen
- 1994–1999: Finn Christen Hansen
- 1999–2003: Synnøve Riise Bøgeberg
- 2003–2005: Sidsel Kvarteig
- 2005–2009: Trude Lucie Nedregård Isaksen
- 2009–2010: Liv Bjørnhaug Johansen
- 2010–2011: Ida Tolgensbakk
- 2011–2013: Tove Solbakken
- 2013–2016: Kyrre Kverndokk
- 2016–2019: Marie Nicolaisen
- 2019–2023: Kathrine Klinkenberg
- 2023-: Theodor Geelmuyden
Blant øvrige styremedlemmer opp gjennom årene kan nevnes Jørgen Løvland, Halvdan Koht, Knut Liestøl, Reidar Th. Christiansen, Olav Bø og Reimund Kvideland.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svale Solheim, «Etter 50 år: Norsk folkeminnelag og tradisjon» i Tradisjon, Tidsskrift for Folkeminnevitskap Nr. 1, 1971, s. 83 – 84
- Jorun Hermansen (red): Norsk folkeminnelag 90 år 1920–2010, Norsk folkeminnelag. Oslo 2010.
- Eirik Kristoffersen, Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake, Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kampen om folkeminnesamlingen - ISBN 9788230402054». scandinavianacademicpress.no. Scandinavian Academic Press. Besøkt 8. februar 2023.
