Platanslekta

Platanslekta
	Blomst og blader av hybridplatan (Platanus × hispanica)
	Nomenklatur
	Platanus; L.
	Populærnavn
	platan
	Hører til
	Platanaceae, ; Proteales, ; egentlige tofrøbladete planter, ; blomsterplanter
	Økologi
Antall arter:	10
Habitat:	skog, ofte elvebredder
Utbredelse:	tempererte og subtropiske strøk på den nordlige halvkule
	Inndelt i
	Platanus kerrii; Platanus lindeniana; Platanus mexicana; Platanus oaxacana; amerikaplatan (P. occidentalis); orientplatan (P. orientalis); californiaplatan (P. racemosa); Platanus rzedowskii; Platanus wrightii; hybridplatan (Platanus × hispanica);

Platan er trær i slekta Platanus som den eneste nålevende slekta i platanfamilien. De blir 30–50 m høye med håndflikede, lønneliknende blader og karakteristiske blomster og piggete frukter.

Alle arter, unntatt den sørøstasiatiske Platanus kerrii, er løvfellende. Bladene sitter spredt i motsetning til lønn, som alltid har motsatte blad. Barken skaller av i uregelmessige flak, noe som gjør stammen lett å kjenne igjen. Blomstene er énkjønnede, men begge typer sitter på samme tre. Blomstene sitter i runde hoder som igjen henger i klaser. De har vindbestøving.

Naturlig er platan vidt utbredt i tempererte til subtropiske strøk på den nordlige halvkule. Viltvoksende trær vokser helst langs elver og andre steder med fuktig jord, men plantede trær klarer seg godt selv der det er svært tørt. Det tette løvverket gjør at de brukes mye som skyggegivende trær i Sør-Europa, som i Barcelona.

Hybridplatan^[1] (londonplatan) er den mest hardføre arten og er plantet i gatene i London og mange andre storbyer. Denne arten er også vanlig plantet i Danmark og Sør-Sverige. Hybridplatan tåler mye luftforurensning og at asfalt og beleggingsstein delvis dekker røttene, så den egner seg godt i bygater.^[2] I Norge blir hybridplatan av og til plantet på milde steder på Vest- og Sørlandet. I Oslo sentrum finnes det ett eksemplar i avslutningen av Lille Grensen mot Akersgata og ett på Stortings plass.^[3]

Bladene hos platan kan forveksles med blader hos lønn, men blomstene og fruktene er ganske forskjellige. Carl von Linné understreket likheten ved å gi spisslønn det vitenskapelige navnet Acer platanoides (= platan-lignende) og platanlønn Acer pseudoplatanus (= falsk platan). Disse to lønneartene er i motsetning til platan vanlige i Norge. I tillegg har den vanligst planta varianten av platan, hybridplatan (londonplatan, Platanus × hispanica) et mye brukt alternativt vitenskapelig navn som peker mot lønn: Platanus × acerifolia (= lønneblad(a)). På amerikansk engelsk kalles platan sycamore, noe som åpner for forveksling både med den egentlige sykomor, morbærfiken (Ficus sycomorus), og platanlønn (sycamore maple).

De vanligste artene

amerikaplatan (P. occidentalis)
orientplatan (P. orientalis)
hybridplatan (londonplatan) (Platanus × hispanica), er trolig en hybrid mellom de to førstnevnte artene

Den sistnevnte hybriden er den hyppigst brukte til beplantning i byer og landsbyer.

Taksonomi

Slekta Platanus ble i Cronquist-systemet ført til en egen familie, Platanaceae, i ordenen Hamamelidales. Den utdødde slekta Macginitiea ble regnet til samme familie. Etter at genetiske metoder ble tatt i bruk fra 1990-tallet viste det seg, ganske overraskende, at platanfamilien er nærmest beslekta med proteafamilien og lotusfamilien.^[4]^[5]^[6]^[7] Disse tre familiene plasseres nå i ordenen Proteales, og i APG III oppfattes Platanaceae som en egen familie.

Referanser

^ More, D. og J. White (2005). Trær - I Norge og Europa (1. utg.). Oslo: Damm. s. 832. ISBN 9788204085177.
^ «DCA – Hvordan klarer bøg og platan sig i bymiljøet?». DCA - Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug. 14.12.2003. Arkivert fra originalen 18. april 2015. Besøkt 5. august 2015.
^ «Treet på Stortings plass er tilbake». Oslo kommune. 29.5.2007. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 5. august 2015.
^ Chase, M. W., (1993). «Phylogenetics of Seed Plants: An Analysis of Nucleotide Sequences from the Plastid Gene rbcL». Annals of the Missouri Botanical Garden. 80 (3): 528-580. JSTOR 2399846.
^ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85 (4): 531-553.
^ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158.
^ The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x.

Eksterne lenker

(en) platanslekta i Encyclopedia of Life
(en) platanslekta i Global Biodiversity Information Facility
(sv) platanslekta hos Dyntaxa
(en) platanslekta hos Fossilworks
(en) platanslekta hos ITIS
(en) platanslekta hos NCBI
(en) platanslekta hos The International Plant Names Index
(en) platanslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Platanus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Platanus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Platanus – detaljert informasjon på Wikispecies

[More_White-1] More, D. og J. White (2005). Trær - I Norge og Europa (1. utg.). Oslo: Damm. s. 832. ISBN 9788204085177.

[Bymiljo-2] «DCA – Hvordan klarer bøg og platan sig i bymiljøet?». DCA - Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug. 14.12.2003. Arkivert fra originalen 18. april 2015. Besøkt 5. august 2015.

[Oslo_tre-3] «Treet på Stortings plass er tilbake». Oslo kommune. 29.5.2007. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 5. august 2015.

[Chase_etal-93-4] Chase, M. W., (1993). «Phylogenetics of Seed Plants: An Analysis of Nucleotide Sequences from the Plastid Gene rbcL». Annals of the Missouri Botanical Garden. 80 (3): 528-580. JSTOR 2399846.

[APG_I-5] The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85 (4): 531-553.

[APG_II-6] The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158.

[APG_III-7] The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]