Vingede insekter

Vingede insekter
	Øyenstikkere (her representert ved blålibellen) er noen av de dyktigste flygerne blant insektene.
	Nomenklatur
	Pterygota; Lang, 1888
	Populærnavn
	vingede insekter
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
	Økologi
Antall arter:	1 000 000
Habitat:	terrestrisk og limnisk
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	døgnfluer; gresshopper; grylloblattider; holometabole insekter; jordlus; kakerlakker; termitter; knelere; lus; Mantophasmatodea; nebbmunner; saksedyr; spinnfotinger; spøkelsesinsekter; steinfluer; trips; vortebitere og sirisser; øyenstikkere;

Vingede insekter (Pterygota) utgjør størsteparten ikke bare av insektene (99 % av artene), men av alle dyr (83 %). En del av grunnen til at de har vært så suksessrike ligger nettopp i vingene.

Selv om gruppen heter vingede insekter, har den mange representanter uten vinger (f.eks. lopper, lus, viftevinge-hunner). Men disse stammer fra arter som har hatt vinger, men som i evolusjonens løp har tilbakedannet disse. Grunnen kan ha vært at vingene for de respektive artenes levesett ikke var fordelaktige, eller til og med direkte ufordelaktige.

Vingene

Vingede insekter har to par vinger.. Disse befinner seg på bryststykkets andre og tredje segment (mesothorax og metathorax). De fleste artene kan ryttle, altså ha en stasjonær flukt i forhold til bakken.

I noen grupper er et av vingeparene modifisert. Eksempler er biller, der forvingene har blitt til harde dekkvinger (elytrer); tovinger (fluer m.m.) og viftevinger, der bak- respektive forvingene har blitt til svingkøller (halterer); eller trips, der vingene er omdannet til hårfrynser.

I de vingede insektenes stamart var vingene nokså stive. Hos de fleste insekter (mer nøyaktig: i stamarten til Neoptera, se nede) er imidlertid vingene videreutviklet slik at de kan brettes sammen over bakkroppens rygg. Dette var også en stor fordel, fordi det gjorde det mulig for insekter å ta i bruk helt nye habitater, for eksempel å krype under løv, grave i jord eller bore i tre.

Noen rekorder

De kjappeste flygerne blant insektene er klegger og tussmørkesvermere, som oppnår mer enn 50 km/h. Bier og øyenstikkere klarer vel 30 km/h. Den høyeste vingeslagfrekvensen finner man hos fluer og mygg: mer enn 300 vingeslag per sekund.

Inndeling

Den opprinnelige vingebygningen er bevart hos døgnfluer og øyenstikkere.

De resterende vingede insektene sammenfattes som Neoptera («nyvinger»). Slektskapsforholdene innenfor denne gruppen er fremdeles veldig uklare. Det som har avtegnet seg i evolusjonære slektskapsanalyser, er at lus, nebbmunner og trips danner en gruppe sammen (Parametabola), som i sin tur er søstergruppen til de holometabole insektene.

Hele resten (gresshopper, grylloblattider, jordlus, kakerlakker, termitter, knelere, Mantophasmatodea, saksedyr, vortebitere og sirisser, spinnfotinger, spøkelsesinsekter og steinfluer) sammenfattes ofte som «Paurometabola». Men en slik gruppe er med stor sannsynlighet parafyletisk.

Eksterne lenker

(en) vingede insekter – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) vingede insekter i Encyclopedia of Life
(en) vingede insekter i Global Biodiversity Information Facility
(en) vingede insekter hos Fossilworks
(en) vingede insekter hos ITIS
(en) vingede insekter hos NCBI
(en) Kategori:Pterygota – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterygota – detaljert informasjon på Wikispecies