Heksogen

Heksogen
Systematisk navn
1,3,5-trinitroperhydro-1,3,5-triazin
Identifikatorer
CAS-nummer		121-82-4
SMILES		C1N([N+](=O)[O-])CN[N+](=O)[O-])CN1[N+](=O)[O-]
Kjemiske egenskaper
Formel		C3N3H6(NO2)3
Molar masse		222,12 g/mol
Utseende		Hvite krystaller
Tetthet		1858 kg/m3
Smeltepunkt		205,5 °C
Kokepunkt		234 °C
Løselighet		Uløselig i vann
Eksplosive
Slagfølsomhet		Lav
Friksjonsfølsomhet		Lav
Detonasjonshastighet		8750 m/s
Relativ effektivitetsfaktor		1,60
Farer
Hovedfarer		Høyeksplosivt, Svært giftig

Heksogen (syklotrimetylentrinitramin), også kjent som RDX, er et nitramin og et høyeksplosivt sprengstoff som hovedsakelig brukes til militære formål. Det er et av de kraftigste sprengstoffene som er kjent. Kjemisk formel er (CH₂-N-NO₂)₃ I ren form er det et hvitt pulver ( krystaller ) som fremstilles ved å nitrere stoffet heksametylentetramin med konsentrert salpetersyre etter følgende ligning:

(CH₂)₆N₄ + 10HNO₃ → (CH₂-N-NO₂)₃ + 3CH₂(ONO₂)₂ + NH₄NO₃ + 3H₂O

Heksametylentetramin fremstilles ved å reagere formaldehyd og ammoniakk med hverandre. Heksogen brukes som oftest i blandinger med andre typer sprengstoff, som for eksempel Torpex, Composition B, H-6, PBX og Semtex. Det brukes ofte i panserbrytende hulladningsgranater på grunn av sin høye detonasjonshastighet. C-4 er et velkjent plastisk sprengstoff som inneholder heksogen og bindemidler. Heksogen er mindre sensitivt enn pentaerytritoltetranitrat( PETN ). Det har en sprengkraft som er 1,5 ganger kraftigere enn TNT pr. vektenhet, og 2 ganger kraftigere pr. volumenhet. Heksogen har en detonasjonshastighet på ca.8 700 m/sek.

Historie

Heksogen ble først fremstilt for medisinske formål av den tyske kjemikeren Georg Friedrich Henning i 1898. I hans patent fra 1916 foreslår han at det kan brukes som komponent i røyksvakt krutt. Det tyske forsvaret begynte å undersøke heksogen i 1920. Under 2. verdenskrig ble det utviklet flere forskjellige produksjonsprosesser for heksogen. En metode som ble oppfunnet nesten samtidig og uavhengig av hverandre i Tyskland og Canada, var å reagere eddiksyre-anhydrid (acetic anhydride) med paraformaldehyd og ammoniumnitrat. Denne metoden ble kalt for E-metoden av tyskerne, etter den tyske kjemikeren Ebele som oppfant den. En annen metode som også ble oppfunnet av tyske kjemikere var den såkalte K-metoden. Denne metoden innebærer å tilsette ammoniumnitrat til heksametylentetramin-/salpetersyreblandingen. En tredje metode ble kalt for W-salz. I denne metoden reageres sulfaminsyre med formaldehyd og salpetersyre. Betegnelsen RDX ble brukt av britene som et kodeord, og står for Research Department Explosive. Det ble produsert ca.22 100 tonn heksogen per måned av USA og Tyskland til sammen under 2. verdenskrig. USA produserte ca.15 000 tonn per mnd. og Tyskland ca.7 100 tonn per. mnd. I 1941 hadde Storbritannia kapasitet til å produsere 284 tonn pr. måned. I 1942 ble det estimert at Royal Air Force i England hadde et behov for 53 000 tonn per år. Engelskmennene sendte derfor en forespørsel til USA og Canada om å forsyne dem med 200 tonn heksogen pr. dag. Heksogen ble adoptert som standard sprengstoff i torpedoer og miner.

Kilder

• Agrawal, Jai Prakhash.; Hodgson, Robert Dale (2007), Organic Chemistry of Explosives, Wiley, ISBN 978-0-470-02967-1
• Davis, Tenney L. (1943), The Chemistry of Powder and Explosives, II, New York: John Wiley & Sons Inc.
• Urbański, Tadeusz (1967), Chemistry and Technology of Explosives, III (First English ed.), Warszawa: PWN – Polish Scientific Publishers and Pergamon Press
• Urbański translation http://openlibrary.org/books/OL3160546M/Chemistry_and_technology_of_explosives, Macmillan, NY, 1964, ISBN 0080262066.