Rausjødalen setermeieri

Rausjødalen setermeieri
Land		Norge
Sted		Tolga
Kart
Rausjødalen setermeieri 62°12′55″N 11°09′01″Ø

Rausjødalen setermeieri ved 150-årsjubileet i 2006

Rausjødalen setermeieri

Foto: Geir J. M. Hval (2015)

Rausjødalen setermeieri var Europas første meierisamvirke nord for alpene og ble bygget i 1856 i Rausjødalen i Tolga. Det ble opprinnelig stiftet under navnet Rausjødalen Meieri.

Bakgrunn

Det var Jon Simensen Grue, bonde, lærer og klokker og Ole Jonsen Berg som var initiativtakere til å starte meieriet i Rausjødalen. Grunnlaget for å starte et meieri inne på fjellet, var et ønske om foredle melka og utnytte det gode fjellbeitet på sommerstid for å gi bedre lønnsomhet. Selskapet ble stiftet 24. januar 1856 med 30 bønder til stede på møtet på Tolga. Etterhvert var det 40 andelshavere som ble med. Selskapet for Norges Vel bidro med lån for å kjøpe grunnen der meieriet skulle ligge. Norges Vel hadde også en reiseagronom ved navn C. H. Jensenius som hjalp til med å få meieriet i gang. Selskapet for Norges Vel skaffet også en yster (tidligere også kalt en sveiser) fra Sveits, Caspar Hiestand (1816–1885).

Bygging av meieriet

Inne i ysteriet, med varme på grua

Rausjødalen ligger høyt til fjells (900 moh.) og utilgjengelig til, så byggingen begynte først den 12. juni. 37 arbeidskarer og 38 hester holdt på i 3 uker, men da hadde de også fått reist den store meieribygningen av stein. I tillegg var det oppført seterfjøs for 100 kyr. Meieribygningen inneholdt foruten ysteri med ildsted, også mjølkebu og lagerrom for den ferdige osten (sveitserost).

Driftssesongen 1856

Det var sterk motstand blant mange av bondekonene mot å sende fra seg kyrne sine, og overlate stellet til fremmede. Sesongen i 1856 varte fra 7. juli til 15. september, og det var 34 andelseiere som sendte avgårde 89 kyr og to okser. Det var en del problemer i starten, men etterhvert fungerte det bra med ystingen for sveitseren Hiestand og de 9 andre som jobbet med å stelle dyra og foredle mjølka. Ifølge oversiktene mjølka kyrne i underkant av 4 liter hver seg per dag i gjennomsnitt.

Mesteparten av osten ble solgt i Christiania, noen få i Trondheim, mens smøret ble omsatt lokalt, og mysen ble fordelt mellom interessentene. Bruttoavkastningen var 845 speciedalere, noe som ble ansett som et godt resultat.

Gjennom vinteren jobbet Hiestand med veiledning i kvegrøkt i bygda, og fikk gode skussmål for dette.

Driftssesongen 1857

Sommeren 1857 varte driften fra 8. juli til 9. september og inkluderte 91 kyr. Sommeren var kald, men produksjonen så allikevel bra ut. Noe sviktet derimot ved lagringen, og kvaliteten på osten ble dårligere enn foregående år. Dette var før Rørosbanen ble åpnet, så transport måtte skje med hest til hovedstaden. Under transporten fikk osten vannskader, noe som ødela utseendet, og prisen ble deretter.

Videre drift

Hiestand sluttet våren 1858, og en annen skulle ta over hovedansvaret, men det ble aldri noe mer drift på meieriet. Først ville andelshaverne ta et års pause, fordi havnerettighetene ikke var i orden, og neste år oppstod en brann i meieribygningen. Setra ble så solgt til to av andelshaverne og ordinær seterdrift fortsatte i Rausjødalen.

Restaurering og jubileum

Selve meieribygningen har vært restaurert i flere omganger. Det har også blitt gjort noe med skråningen bak meieriet som holdt på å rase og ødelegge bygningen. Bygningen er nå i god stand. Det har vært flere jubileumsfeiringer i Rausjødalen, det siste var 150-årsjubileet i 2006, da TINE la deler av sitt 125-årsjubileum til stedet. Rausjødalen setermeieri anses som TINE BA sitt arnested og la grunnlaget for utviklingen av meierisamvirket i Norge.

Rausjødalen setermeieri i dag

Det er kjørevei inn til Rausjødalen på sommerstid via en 13 km lang bomvei som går inn fra Brydalen i Tynset kommune. Den Norske Turistforening har en ubetjent hytte som ligger like i nærheten av meieriet og setergrenda, og det er fine forhold for flotte fjellturer i området. Et yndet mål for mange er Rausjøpiggen (I 2008 ble meieribygningen gjenåpnet for besøkende (juli måned), og framstår i dag som et lite museum med en mengde innsamlede gjenstander som grunneierne har samlet inn med hjelp fra Nordøsterdalsmuseet. TINE BA bidrar nå økonomisk for å kunne holde meieriet åpent for publikum også i 2009 og årene framover.

Eksterne lenker

• Rausjødalen setermeieri Arkivert 14. februar 2011 hos Wayback Machine.
• Rausjødalen setermeieri (Tolga kommune)