Testikkel
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Formatering og lenking følger ikke stilmanualen. |
Testiklene er to avlange kjertler og en del av mannens kjønnsorganer. Testiklene ligger i pungen under penis. Testiklene produserer både spermier og mannlige kjønnshormoner. Testiklene består av tvinnede, små strukturer som kalles seminiferøse tubuli. I barneårene har ikke testiklene noen funksjon, det er først i ungdomsårene at testiklene begynner å vokse og produsere sædceller. Testiklene ligger sammen med bitestiklene i pungen. Bi betyr ‘ved siden av’. Kjønnscelledeling er en annerledes form for celledeling der cellene har 46 kromosomer etter første celledeling og derfor blir de delt en gang til og får da 23 kromosomer. Når en sædcelle blir «spleiset» sammen med kvinnens egg som også har 23 kromosomer blir sædcellen og egget til sammen 46 kromosomer. Andre celler i testiklene danner hormonet testosteron. Vi sier at testiklene er endokrine kjertler (en endokrin kjertel er en kjertel som danner hormoner, men som ikke har utgang ut av kroppen) fordi de danner hormoner. Vi sier også at de er eksokrine kjertler (danner noe som skal ut av kroppen) fordi de danner sædceller som går ut av kroppen.
Som sagt henger testiklene på utsiden av kroppen, på grunn av at de skal avkjøles slik at de kan produsere sædceller og det mannlige kjønnshormonet testosteron. Den ideelle temperaturen for testiklene til å produsere sæd er 1C° kaldere enn kroppstemperaturen. Hver testikkel har en sædkanal også kjent som vas deferens. Så menn har normalt to testikler, hver med en sædkanal Sædkanalen er omkring 30-45 centimeter lang. Mellom sædkanalene finner vi blodårer og interstitialceller, også kjent som Leydig-celler. Leydig-cellene står for produksjon av det mannlige kjønnshormonene.[1]
Testiklene er laget av det samme stoffet som blir til eggstokkene hos kvinnen. Testiklene henger sammen med kroppen gjennom en tynn muskel som kan trekke de opp og ned etter som det er kaldt eller varmt. De henger også sammen gjennom scrotalt vev, to sædstrenger som består av nerver, blodkar og sædledere.
Med mindre man er venstrehendt henger ofte den venstre testikkelen lengre nede enn den høyre.
Sædproduksjonen
[rediger | rediger kilde]De sentrale kjønnsorganene hos mannen er testiklene. De produserer det mannlige kjønnshormonet testosteron og mannlige kjønnsceller. De mannlige støttestrukturer, som for eksempel bitestikkelen, hjelper til med næring, transport og modning av sæden gjennom reproduksjonssystemet til mannen og inn i kvinnens kropp. I motsetning til kvinnens reproduksjonsorganer som sitter i bukhulen, er de mannlige reproduksjonsorganene plassert på utsiden av bukhulen.
Dyrenes testikler
[rediger | rediger kilde]Hos dyr er det veldig forskjellig hvor testiklene befinner seg. Hos de fleste pattedyr og pungdyr blir testiklene flyttet nedover og fremover slik at de havner ved bukveggen eller i utposninger fra bukveggen. Hos gnagere kan utposningen danne atskilte organer, hos andre blir det gjerne til en pung. Hos insektetere og gnagere befinner testiklene seg bare nede i pungen i brunstperioden, og trekkes opp i lyskekanalen eller bukhulen utenom denne perioden. På den måten stopper spermmodningen opp mellom paringssesongene. Hos sjøpattedyr ligger penis og testikler skjult inne i kroppen.
Celledelingen og modningen av sædceller er noe av det samme hos dyr som hos mennesker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie. Menneskekroppen. ISBN 978-82-05-34807-3.
Se også
[rediger | rediger kilde]Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer. |