Urinblære
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
| Urinblære | |||
|---|---|---|---|
| MeSH | D001743 | ||
| TA98 | A08.3.01.001 | ||
| TA2 | 3401 | ||
| FMA | 15900 | ||
Urinblæren (vesica urinaria) er et blæreformet organ som inngår i urinveiene og har vegger som utvendig hovedsakelig består av muskelvev med bukhinne og innvendig av slimhinne. Bare de landlevende virveldyrene har urinblære. Organet samler opp og lagrer urin, et avfallstoff som kroppen skiller ut fra nyrene. Urinblæren dannes på fosterstadiet fra allantois, en av fosterhinnene.
Tømming av urinblæren styres av urinblæremuskelen, som sender et signalstoff (hormon) via sentralnervesystemet til hjernen. Når signalet returneres derfra vil blæremuskelen trekke seg sammen slik at urinen presses ut, samtidig som urinlukkemuskelen åpner seg og slipper urinen ut i urinrøret.
Overaktiv blære fører til oftere vannlating og kan være et symptom på sykdom eller bruk av medikamenter med vanndrivende effekt. Dersom det ikke finnes en åpenbar årsak bør dyr søke til veterinær og mennesker lege.
En gjennomsnittlig menneskeblære kan holde på ca. 300–500 ml væske. Når dette overstiges, får man sterk trang til å tømme blæren.
Blæreproblemer
[rediger | rediger kilde]Noen mennesker har en overaktiv blære. Dette betyr at personen må urinere mye oftere enn andre. Dette kan føre til at personen vannlater ofte og at han/hun føler at blæren er full når den er helt tom. Et annet blæreproblem kan være at han/hun ikke klarer å kontrollere blæren sin og at urinblæren ikke kan styres.
