dråpe

Norsk

Substantiv

dråpe m (bokmål), c (riksmål)

1. Liten ansamling av væske.
   • dråpen
     henger der
     ikke 
     – Jan Erik Vold

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
dråpe	dråpen	dråper	dråpene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• en dråpe i havet
• dråpen som fikk begeret til å renne over

Oversettelser

liten ansamling av væske

dansk: dråbe da(da) c engelsk: drop en(en) finsk: pisara fi(fi), finsk: tippa fi(fi) fransk: goutte fr(fr) f

spansk: gota es(es) f tsjekkisk: kapka cs(cs) f svensk: droppe sv(sv) c tysk: Tropfen de(de) m