kall
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv 1
[rediger]kall n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- livsoppgave
- Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare. – Et rimbrev, Henrik Ibsen
- Kræv ikke, ven, at jeg skal gåden klare; jeg spørger helst; mit kald er ej at svare.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kall | kallet | kall | kallene | (bokmål/riksmål) |
kall | kallet | kall | kalla | (bokmål) |
eit kall | kallet | kall | kalla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Substantiv 2
[rediger]kall m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kall | kallen | kallar | kallane | (nynorsk) |
en kall | kallen | kaller | kallene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
[rediger]- gubbe (1)
Verb
[rediger]kall (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av kalle