konsekvent

Norsk

Adjektiv

konsekvent (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som holder seg til samme prinsipp for alt/alle; gjør det likt.

   Jeg må være konsekvent i fraværsføringa, ellers blir det veldig lett urettferdig for noen.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
konsekvent	konsekvent	konsekvent	konsekvente	konsekvente	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
konsekvent	meir konsekvent	mest konsekvent	(nynorsk)
konsekvent	mer konsekvent	mest konsekvent	(bokmål/riksmål)

Antonymer

• inkonsekvent

Beslektede termer

• konsekvens

Se også

• konsistent

Oversettelser

som holder seg til samme prinsipp

dansk: konsekvent da(da) engelsk: consistent en(en)

svensk: konsekvent sv(sv)

Adverb

konsekvent (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som gjøres på en konsekvent måte, følger samme prinsipp.

   Hun fulgte konsekvent sin egen alternative plan.

Oversettelser

som gjøres på en konsekvent måte

dansk: konsekvent da(da) engelsk: consistently en(en)

svensk: konsekvent sv(sv)

Dansk

Adjektiv

konsekvent

1. konsekvent

Adverb

konsekvent

1. konsekvent

Svensk

Adjektiv

konsekvent

1. konsekvent

Grammatikk

Bøyning av konsekvent		Positiv	Komparativ	Superlativ
		Attributivt
Ubestemt entall	Felleskjønn	konsekvent	konsekventare
	Intetkjønn	konsekvent
Bestemt entall	Hankjønn	konsekvente		konsekventaste
	Alle	konsekventa
Flertall		konsekventa
		Predikativt
Entall	Felleskjønn	konsekvent	konsekventare	konsekventast
	Intetkjønn	konsekvent
Flertall		konsekventa
Kan også gradbøyes med mer og mest.
Adverbsavledning		konsekvent

Adverb

konsekvent

1. konsekvent