A history of International Relations theory 'This wide-ranging and popular work has already ... more A history of International Relations theory 'This wide-ranging and popular work has already established itself as a standard treatment of the subject' European Journal of International Relations 'Many a graduate student could pass his or her international relations theory comprehensives if ...
Millennium: Journal of International Studies, 2014
The Eurocentric Conception of World Politics is a fabulous but depressing genealogy of the modern... more The Eurocentric Conception of World Politics is a fabulous but depressing genealogy of the modern study of International Relations (IR). The book is impressively comprehensive in content, It is complex in design. It exposes the self-serving dogmatism which have always marked mainstream IR literature. While admiring the scholarly qualities of the book, this review wonders if its critical exposure is excessive? Is there any scholarly approach in IR which is not crippled by its comprehensive condemnation? Does this book, which is written in the European tradition of Critical Theory, ultimately become a victim of its own sweeping criticism of the Western canon?
The Oxford Handbook of Peaceful Change in International Relations, 2021
The first thorough discussion of “peaceful change” took place in 1936–1937 in two international c... more The first thorough discussion of “peaceful change” took place in 1936–1937 in two international conferences sponsored by the League of Nations. The League was prompted by the uncertainties and tensions that followed decisions by Germany, Italy, and Japan to leave it. Teachers and scholars of international relations convened in these League-sponsored conferences to assess the demands of the three dissatisfied powers. As they debated how the demands of these powers could best be tackled, one answer tended to emerge: through a policy of peaceful change. But what was “peaceful change”? And how did the early IR scholars approach the concept scientifically? This chapter seeks to answer these two questions.
A history of International Relations theory 'This wide-ranging and popular work has already ... more A history of International Relations theory 'This wide-ranging and popular work has already established itself as a standard treatment of the subject' European Journal of International Relations 'Many a graduate student could pass his or her international relations theory comprehensives if ...
Millennium: Journal of International Studies, 2014
The Eurocentric Conception of World Politics is a fabulous but depressing genealogy of the modern... more The Eurocentric Conception of World Politics is a fabulous but depressing genealogy of the modern study of International Relations (IR). The book is impressively comprehensive in content, It is complex in design. It exposes the self-serving dogmatism which have always marked mainstream IR literature. While admiring the scholarly qualities of the book, this review wonders if its critical exposure is excessive? Is there any scholarly approach in IR which is not crippled by its comprehensive condemnation? Does this book, which is written in the European tradition of Critical Theory, ultimately become a victim of its own sweeping criticism of the Western canon?
The Oxford Handbook of Peaceful Change in International Relations, 2021
The first thorough discussion of “peaceful change” took place in 1936–1937 in two international c... more The first thorough discussion of “peaceful change” took place in 1936–1937 in two international conferences sponsored by the League of Nations. The League was prompted by the uncertainties and tensions that followed decisions by Germany, Italy, and Japan to leave it. Teachers and scholars of international relations convened in these League-sponsored conferences to assess the demands of the three dissatisfied powers. As they debated how the demands of these powers could best be tackled, one answer tended to emerge: through a policy of peaceful change. But what was “peaceful change”? And how did the early IR scholars approach the concept scientifically? This chapter seeks to answer these two questions.
Norges utenrikspolitiske ideverden er særegen. Denne boka tar for seg idetradisjonene som slo inn... more Norges utenrikspolitiske ideverden er særegen. Denne boka tar for seg idetradisjonene som slo inn i norsk politikk rundt forrige århundreskifte, og som i tiden etter bidro til å forme Norges forestillinger om verden omkring oss og om Norges plass og rolle i den. Liberale argumenter har formet den norske fredstanken, betoningen vår av folkerettens sentrale plass og av internasjonalt samarbeid i ordnede, universelle former. Men hvor kommer disse ideene fra, og hvorfor slo de så dype røtter i Norge? Forfatterne viser hvilke forestillinger og ideer som har vært og er tonengivende i norsk utenrikspolitikk, og setter disse inn i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og diskuterer hvorfor Norge har manglet en konservativ idetradisjon. Norges naboland har hatt et markant innslag av maktpolitiske resonnementer som har manglet i den norske idetradisjonen.
Rudolf Kjellén (1864-1922) invented the term geopolitics and made an elaborate and powerful theor... more Rudolf Kjellén (1864-1922) invented the term geopolitics and made an elaborate and powerful theory upon which he intended to built a new field of International Relations. However, when the social sciences were de-nazified after World War II, Kjellén and his theories were poured out with the bathwater. Is it time to reconsider him?
Historikere skriver mye om første verdenskrig, men lite om spanskesyken - 'lungepesten' som tok f... more Historikere skriver mye om første verdenskrig, men lite om spanskesyken - 'lungepesten' som tok fire ganger så mange menneskeliv og som endret krigens gang. De første utbruddene ble rapportert fra Vestfronten i april 1918. Sykdommen kom med hodepine, hoste, feber og pustevansker. Hos mange pasienter ble fingre og tær blå. Noen ble helt mørkeblå, gled inn i akutt krise og døde før 24 timer var gått. Ingen visste hvorfor. Ingen visste hvor sykdommen kom fra. Men én ting er sikkert: den kom ikke fra Spania.
Første verdenskrig var den første totale krig. Det nøyaktige tall på drepte og sårede varierer-14... more Første verdenskrig var den første totale krig. Det nøyaktige tall på drepte og sårede varierer-14-15 millioner nevnes ofte. Krigen er en branngate i Europas historie. Den er verdensdelens urkatastrofe. En akse som alle stridighetene som fulgte i tiårene etter kan føres tilbake til. Debatten om hvordan en slik tragedie kunne utløses, har fulgt oss siden. Julikrisen i 1914 startet en europeisk borgerkrig som ikke tok slutt før i 1945. Noen vil si at konflikten ikke sluttet før i 1989, med kommunismens fall. For kommunismen var en ideologi som entret den historiske scenen med første verdenskrig og som ikke kan forstås uten den. Det samme gjelder kommunismens totalitære motstykke, den tyske nasjonalsosialismen og den italienske fascismen. Alle disse massemobiliserende ideologiene hadde sitt utspring i denne tragedien.
Krigen som brøt ut i Europa sommeren 1914 utløste et sjokk som fikk folk til å spørre: Hvordan ku... more Krigen som brøt ut i Europa sommeren 1914 utløste et sjokk som fikk folk til å spørre: Hvordan kunne siviliserte nasjoner finne på å gå til massiv krig? Hva skulle til for å etablere en varig fred? Fridtjof Nansen var en av dem som undret seg. Han satte seg deprimert ned i slutten av juli lette etter forklaringer på krigens årsaker i et essay om"stormaktenes rovdyrpolitikk". I England skrev G. L. Dickinson et lignende essay, men der Nansen fant krisårsakene i menneskets natur, fant Dickinson årsaken i staters streben etter suverenitet og i det internasjonale statssystemets anarkiske natur. For å skape fred måtte suverenitetsjaget temmes av en liga eller et forbund av staer som kunne bringe lov og orden til verdens anarkiske storsamfunn.
Norman Angell utga i 1910 boken The Great Illusion. Her skrev han blant annet at moderne industri... more Norman Angell utga i 1910 boken The Great Illusion. Her skrev han blant annet at moderne industristater var gjensidig avhengige av hverandre og dannet et internasjonalt nettverk for forsyning og finans. Krig ville ødelegge dette nettverket, hevdet han. Krig ville få nettet til å rakne og drive de moderne industrilandene inn i økonomisk og sosial ruin. Dersom verdens industristater ikke tok skjeen i en annen hånd, ville de gå under. Boken ble en øyeblikkelig bestselger i England og ble hurtig oversatt til flere språk – bl.a. til dansk og norsk under tittelen Det store bedrag. Den fikk stor betydning for en ny fredsbevegelse i Europa og Norden.
Den 5. mai 1910 talte Theodore Roosevelt i Nationaltheateret i Oslo. Reaksjonen var delt. Noen me... more Den 5. mai 1910 talte Theodore Roosevelt i Nationaltheateret i Oslo. Reaksjonen var delt. Noen mente at den tidligere presidenten var en aggressor og en kriger-han hadde bygget opp USAs flåte og invadert flere land da han satt med makten. De aller fleste holdt ham imidlertid for å være en kraft for fred i verden. Statsminister Konow, utenriksminister Irgens og andre medlemmer av den norske regjeringen var i den siste gruppen. De tok Roosevelts tale til inntekt for den fredslinjen som Norge fulgte i utenrikspolitikken - en linje som ble formet i skyggen av Alfred Nobel.
Michelsen får som regel æren for at Norge brøt ut av unionen med Sverige i 1905. Men det spørs om... more Michelsen får som regel æren for at Norge brøt ut av unionen med Sverige i 1905. Men det spørs om ikke den viktigste årsaken til unionsopløsningen lå i Japans seier over Russland i månedene før.
Den 7. juni 1905 gikk Norge ut av unionen med Sverige. Michelsen, Nansen, Wedel Jarlsberg, Løvlan... more Den 7. juni 1905 gikk Norge ut av unionen med Sverige. Michelsen, Nansen, Wedel Jarlsberg, Løvland og andre spilte viktige roller i unionsoppløsningen. Men ikke så viktige som Japans generaler, som beseiret russerne året før. Det var krigen i Asia som gjorde Norge til en selvstendig stat
Russerne var dårlig forberedt, mens japanske styrker hadde planlagt alt grundig. Den 8. februar 1... more Russerne var dårlig forberedt, mens japanske styrker hadde planlagt alt grundig. Den 8. februar 1904 satte de inn et massivt angrep og innledet en krig som ble et vendepunkt i moderne internasjonal historie.
Elitene ble skremt av arbeiderbevegesens økte innflytelse og radikale retorikk. Særlig skremmende... more Elitene ble skremt av arbeiderbevegesens økte innflytelse og radikale retorikk. Særlig skremmende var terrorbølgen som skylte over Vesten rundt 1900. Vanlige folk ble drept og lemlestet av bomber som eksploderte på kafeer og restauranter i London, Paris, Roma, St. Petersburg, Chicago og Buffalo, New York. Alle steder rykket myndighetene ut med etterforskere og ekstra overvåkning. Avisene beskrev terroren og ledet an i en stor debatt om sårbarhet og trygghet.
Da Dronning Victorias kiste ble trukket gjennom Londons gater i januar 1901, ble den fulgt av nær... more Da Dronning Victorias kiste ble trukket gjennom Londons gater i januar 1901, ble den fulgt av nære slektninger og bekjente: et ti-tall keisere, konger og dronninger; dusinvis av arveprinser og snes av fyrster og hertuger. Denne sørgmodige prosesjonen var den siste, store oppvisning av det gamle, dynastiske Europa. Halvparten av Europas kongehus var hennes etterkommere. Et par tiår senere var de aller fleste borte. Gravferden var ‘Det gamle regimets’ siste sukk.
Britene førte mange små kriger rundt om i verden i Victorias regjeringsytid. De var vant til å vi... more Britene førte mange små kriger rundt om i verden i Victorias regjeringsytid. De var vant til å vinne. Men i overgangen til det 20. århundre støtte de på en moderne og slagkraftig motstander i Sør-Afrika. De ble slått på defensiven. De måtte overføre styrker fra andre kolonier og utvikle nye strategier og metoder for å klare seg. Disse kom til å prege både britenes og amerikanernes krigføring og opprørsbekjempelse gjennom størstedelen av det 20. århundre.
Vi er vant til å tenke på internasjonal politikk som forhold mellom stater. Når det gjelder det 1... more Vi er vant til å tenke på internasjonal politikk som forhold mellom stater. Når det gjelder det 19. og begynnelsen av det 20. århundre, er det mer fruktbart å betrakte de internasjonale aktørene ikke som stater men som imperier. Storbritannia, Frankrike, Østerrike-Ungarn og Russland var imperier. I tillegg betraktet Spania og Portugal seg som imperier-selv om deres imperiale glansdager lå bak dem.
Thomas Piketty's massive tome, Capital et idéologie is a follow-up of his 2013 bestseller Capital... more Thomas Piketty's massive tome, Capital et idéologie is a follow-up of his 2013 bestseller Capital in the 21st Century. But whereas the 2013 book demonstrated the unfair distribution of capital in Western societies, this new tome shows how this distribution has been justified throughout history – and what can be done to make the world more equal and just.
Thomas Piketty, som i 2013 ga ut den tjukke bestseljaren Kapital i det 21. århundret, kom i septe... more Thomas Piketty, som i 2013 ga ut den tjukke bestseljaren Kapital i det 21. århundret, kom i september 2019 med ein oppfølgjar som er dobbelt så tjukk: Capital et idéologie. Den første boka viste den ulike fordelinga av kapital og eigedom i vestlege samfunn. Denne andre boka er oppteken av korleis denne ulikskapen har vaert forklart gjennom historia og kva ein kan gjere for at verda skal bli likare. Piketty er ein fransk økonom og ein viktig deltakar i eit internasjonalt nettverk av sosialøkonomar som forskar på årsaker og verknader av sosial ulikskap. Nettverket vart inspirert av Oxford-økonomen Anthony B. Atkinson og det inkluderer både politikarar (som Jeremy Corbin, Bernie Sanders og Elizabeth Warren) og akademikarar (som Joseph Stiglitz og Robert Reich i USA og Emmanuel Saez og Francois Bourguignon i Frankrike). Då den britiske økonomen Angus Deaton fekk Nobelprisen i økonomi i 2015, var dette eit klart signal om at ulikskap var eit viktig tema for samtidas økonomiske forsking. EIGEDOMSLAUSE HAR DET ALLTID VORE Analysen til Piketty kvilar på ein premiss frå Adam Smith, David Ricardo og andre klassiske politiske økonomar: at alle samfunn kan delast inn i klasser-saerleg i dei dei som eig produksjonsmidla og dei som er eigedomslause. Disse to klassane har ulike interesser og står mot kvarandre i politisk kamp. I Capital et idéologie legg Piketty til enda ein premiss som han hentar frå Jean-Jacques Rousseau og Karl Marx: at dei som eig jord og kapital har utvikla ideologiske overbygningar som rettferdiggjer den ulike fordelinga av eigedom or ressursar. Piketty sin bok drøfter korleis disse ideologiane har kome og gått i ulike samfunn gjennom verdshistoria. Boka eit ambisiøst forsøk på å skrive historia til kapitalismens legitimerande ideologiar. Men Piketty er ikkje nøgd med berre å skrive om verda; han vil òg endre ho. Piketty forklarer at ideologiane er sosialt konstruerte og difor sårbare. Sist i boka driv han ideologikritikk: han avdekker dei ideologiane som legitimerer ulikskapen i vår eigen tid. Han undergrev dei og framsett ei rekke reformforslag for å gjere verda likare og meir rettskaffen. IDEHISTORIA SOM POLITISK ANALYSEVERKTY Capital et idéologie er delt i fire. Den første delen-'Les régimes inégalitaires dans l'historie'-byrjar med å drøfte korleis ulikskap i det gamle standsamfunnet var legitimert av teologar. Bokas andre del-'Les societés esclavagistes et coloniales'-rettar søkjeljoset utanfor Europa. Piketty undersøkjer ideologiar som vaks fram i dei samfunna som var kjenneteikna av ekstrem ulikskap og korleis dei eigande klassane-dei som til og med kunne eige andre menneske som slavar-legitimerte privilegia sine. Mellom anna med teologiske og biologiske argument. Tredje delen av boka-'La grande transformation du XXe siècle'-tar føre seg ei hending som skaka heile Vestens 'sakrale eigedomssamfunn': Den store Trettiårskrigen i det 20 hundreåret (1914-1945). Denne katastrofen øydela kolonialismen ute og det gamle
World War I destroyed the old international system. It cleared away institutions that had regulat... more World War I destroyed the old international system. It cleared away institutions that had regulated interstate relations for centuries (like monarchic rule) and paved the way for a new, 20th-century world order (based on popular sovereignty and liberal institutionalism).
Capital et idéologie is a follow-up of the author’s 2013 bestseller Capital in the 21st Century. ... more Capital et idéologie is a follow-up of the author’s 2013 bestseller Capital in the 21st Century. Whereas the 2013 book demonstrated the unfair distribution of capital and ownership in Western societies, Piketty's new volume shows how this distribution has been justified throughout history – and what can be done to make the world more equal and just. Whereas the earlier book is largely an economic analysis, this recent tome is a political treatise.
Uploads
Papers by Torbjørn Knutsen
Liberale argumenter har formet den norske fredstanken, betoningen vår av folkerettens sentrale plass og av internasjonalt samarbeid i ordnede, universelle former. Men hvor kommer disse ideene fra, og hvorfor slo de så dype røtter i Norge? Forfatterne viser hvilke forestillinger og ideer som har vært og er tonengivende i norsk utenrikspolitikk, og setter disse inn i et større, politisk og idehistorisk perspektiv. De viser blant annet hvordan den liberale fredstanken har vært en vedvarende kraft i det utenrikspolitiske ordskiftet og diskuterer hvorfor Norge har manglet en konservativ idetradisjon. Norges naboland har hatt et markant innslag av maktpolitiske resonnementer som har manglet i den norske idetradisjonen.