Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Monro-Kellie-doktrinen er en fysiologisk modell som søker å forklare sammenhengen mellom volum og trykk (hjernetrykk) innenfor kraniet.

Faktaboks

Også kjent som

Monro- Kellie hypotesen

Siden kraniet hos større barn og voksne i praksis ikke utvider seg, er volumet innenfor kraniet konstant. Summen av blodvolum, volum av cerebrospinalvæske, og volum av hjernevev er dermed konstant.

En sykelig prosess som for eksempel en blødning, en svulst eller hjernevev som hovner opp (hjerneødem) vil føre til en kompensatorisk reduksjon av andre volum. I praksis gir dette redusert volum av cerebrospinalvæske og/eller blodvolum i hjernen. Dersom denne kompensatoriske bufferen blir oppbrukt stiger hjernetrykket bratt.

Historie

Alexander Monro den andre (1733-1817), en skotsk lege, foreslo i 1764 at siden kraniet er rigid vil arterielt blod som pumpes inn medføre en tilsvarende kompensatorisk drenasje av venøst blod ut. En av hans studenter, George Kellie (1770-1829) fra Leith gjorde disseksjonsstudier som støttet hypotesen. John Ambercrombie, en annen skotsk lege, gjorde lignende observasjoner i dyrestudier. Den engelske legen George Burrows gjorde dyrestudier og tok også cerebrospinalvæske inn i modellen. Harvey Cushing formulerte i 1926 Mono-Kellie doktrinen slik den kjennes i dag: Det intrakraniale volumet av de tre elementene blod, hjernevev og cerebrospinalvæske er konstant.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg