Graderingsskala er en fellesbetegnelse for skalaer som brukes for å vurdere omfanget eller alvorligheten av symptomer eller tegn. Graderingsskalaer har vanligvis 6–10 eller flere ledd eller «spørsmål» (eng.: item) som omhandler det samme området. Hvert ledd har flere svaralternativer (graderingsmuligheter).
Innen psykologi og psykiatri er det vanligst med graderingstrinn fra 0–4 (femdelt skala) eller 0–6 (sjudelt skala). Klinikeren gir en gradering for hvert ledd på grunnlag av intervju (semistrukturert intervju) og observasjon. Ofte vil det være knyttet korte beskrivelser til graderingstrinnene for hvert ledd, såkalte forankringspunkter, for å øke sannsynligheten for at ulike klinikere skal velge samme graderingstrinn hvis de vurderer like pasienter (økt interrater reliabilitet). Ved avsluttet vurdering beregnes en score som vanligvis er summen av de graderinger som er gitt på hvert ledd. Ved gjentatte vurderinger kan endringer i score utsi noe om endringer i sykdomsbilde.
Graderingsskalaer er i økende grad tatt i bruk i psykologi og psykiatri for å sikre en mer systematisk og standardisert beskrivelse av psykologiske og psykiatriske fenomener og symptomer. Graderingsskalaer gir bare oversikt over omfang eller alvorlighet av plager, og må skilles fra intervjuer beregnet på å stille diagnoser (diagnostiske intervjuer).
Eksempler på mye brukte graderingsskalaer er MADRS, som beskriver alvorlighet av depressive symptomer, og PANSS, som beskriver alvorlighet og omfang av psykotiske symptomer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.