Leietropper, oppsatte militæravdelinger som mot betaling er stilt til disposisjon for en stat. Også om vervede soldater (se verving). Leietropper var vanlige allerede i oldtiden, og i middelalderens kriger utgjorde de den viktigste delen av hærene. Etter trettiårskrigen begynte fyrstene å utskrive tropper blant sine undersåtter, og hvis en fyrste trengte penger, leide han ofte ut de utskrevne troppene til fremmed land. De første eksempler på slik utleie forekom i siste halvdel av 1600-tallet. Særlig England og Nederland leide slike tropper. I 1734 påtok således den dansk-norske konge seg å levere Storbritannia 6000 soldater i løpet av tre år. Den franske fremmedlegion består av individuelt vervede soldater. Etter den annen verdenskrig er individuelle leiesoldater først og fremst kjent fra Afrika. Soldatene er gjerne vervet for bestemte oppdrag eller en viss tid.
I Norge er det forbudt å verve personer for fremmed krigstjeneste. Se også condottieri, landsknekt og sveitsergarde.