Glomfjord, tettsted og industristed i Meløy kommune, Nordland; 1111 innbyggere (2015). Tettstedet ligger på nordsiden av Glomfjorden, like utenfor fjordbotnen, omgitt av høye, bratte fjell. Innenfor og på sørsiden av fjordbotnen ligger Svartisen (vestre del).
Glomfjord tettsted er et typisk industristed og har som sådan sine røtter tilbake til omkring første verdenskrig da det ble etablert kraftverk på Fykan ved fjordbotnen (i drift 1912, i sin nåværende form 1920), og Glomfjord smelteverk ble etablert i Haugvik (1918), først med fremstilling av sink, fra 1926 av aluminium. Driften ved smelteverket ble innstilt 1943. Etter krigen etablerte Norsk Hydro fullgjødsels- og kalksalpeterfabrikk her (fra 2004 Yara). I løpet av 1990-årene ble virksomheten ved Yara trappet ned, og det ble fra 1994 satset stort på produksjon av silisiumskiver til solcellepaneler (ScanWafer, senere REC) som på det meste hadde 900 ansatte. Denne virksomheten er etter 2011 trappet sterkt ned i Glomfjord. I dag er industrien mer sammensatt med blant annet med flere virksomheter innen kjemisk og farmasøytisk industri og maskinindustri. Det drives også en betydelig havbruksvirksomhet i Glomfjord med et av verdens største settefiskanlegg (Marine Harvest).
Glomfjord har atskillig turisttrafikk, både gjennomfartstrafikk på Fv. 17 ("Kystriksveien i Nordland") og i fjellet med Glombreen og Svartisen. Det går stolheis fra tettstedet til Øvre Glomvatnet under Glombreen i nord, og gondolbane fra Fykanvatnet (93 moh.) i øst til Nedre Navervatnet (468 moh.). Glomfjord har hotell og en rekke andre overnattingssteder.
Ved Fykanvatnet ligger et helleristningsfelt med 17 figurer av elg, rein, nise m.m., 4000–5000 år gamle. Glomfjord kraftverk ble sabotert september 1942, og tyskerne oppga etter dette utbyggingen av aluminiumsverket. Glomfjord kirke er en langkirke i mur fra 1957.
Om navnet, se Glomfjorden.