Nordland

Geologien i Nordland preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) for cirka 400 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter (skifer og kalkstein), opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis, samtidig som flytende smeltemasse fra Jordens indre trengte opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Disse fremstår, ikke minst som følge av landhevningen i tærtiær, samt den kraftige iserosjonen gjennom de siste istidene, som spisse tinder langs store deler av kysten. Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen sørvest–nordøst i den kaledonske foldesonen, og sentralt i denne, særlig i Rana og Salten, finner en de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.

Lofoten har noen av verdens eldste bergarter, opptil 3,5 milliarder år gamle. De er opprinnelig av vulkansk opprinnelse, men er senere noe omdannet. I den nordøstlige delen av fylket er det grunnfjellsområder, vesentlig granitt og granodioritt, blant annet i Narvikfjellene. Samme berggrunn finner en i et bredt belte nordover fra grenseområdene mot Sverige i Sørfold, over ytre del av Ofotfjorden og til Hinnøya.

På Andøya lengst nord i Vesterålen finnes et lite område med de yngste bergartene som er påvist i Norge (hovedlandet), sedimentære avsetninger fra perioden jura-kritt.

Kontinentalsokkelen utenfor Helgeland er særlig bred, og det er påvist at de tykke, sedimentære berglagene her inneholder olje og gass.

I store deler av Nordland reiser fjellene seg rett opp fra strandflaten som utgjør en brem av lavland langs kysten og er særlig velutviklet på Helgeland og i sørlige del av Salten. Særlig er Lofoten og Vesterålen kjent for sine ville fjellformasjoner som her ofte når helt ut mot havet. De høyeste fjellene ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, langs svenskegrensen i øst. Dette gjelder for eksempel Oksskolten, som er høyeste topp ikke bare i Okstindane på Helgeland (1916 meter over havet), men også i hele Nord-Norge. Av andre høytliggende fjellområder i Nordland merkes Suliskongen i Salten (1908 meter over havet) og Storsteinfjellet i Ofoten (1893 meter over havet), også disse høyere enn noe fjell i både Troms og Finnmark.

Fastlandet i Nordland er sterkt oppskåret av fjorder, dels i foldekjedens hovedretning, det vil si parallelt med kysten, dels på tvers. Smalest er Nordland ved Hellmobotn i Tysfjord, der avstanden i luftlinje mellom fjordbotnen og svenskegrensen bare er 6,3 kilometer. Fra det indre av fjordene i fylket fortsetter dalfører som ofte følger strøkretningen i foldesonen.

Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slutten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.

Befolkningsutviklingen viser store forskjeller mellom de ulike delene av Nordland. For etterkrigstiden sett under ett hadde Helgeland og Salten en økt andel av fylkets folkemengde, fra 58 prosent i 1950 til 67 prosent i 2024; Helgeland hadde størst vekst i første del av perioden, først og fremst som følge av utbyggingen av den kraftkrevende industrien i Rana og Vefsn, og Salten særlig etter 1960-årene, blant annet i kjølvannet av Bodøs vekst. På Helgeland er det de indre strøkene som har fått storparten av befolkningsveksten i etterkrigstiden, i Salten de ytre strøkene.

De tre andre hovedregionene i Nordland, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, har som helhet hatt en tilbakegang i folkemengden etter 1950, både i absolutte tall og som andelen av fylkets folkemengde. Befokningsutviklingen i fylkets tre nordlige regioner preges av store geografiske ulikheter. Av kommunene i dette området hadde bare Sortland og Narvik et høyere folketall i 2024 enn de hadde i 1950; alle de andre kommunene hadde tilbakegang i denne perioden.

Generelt for Nordland har særlig kystkommuner med en sysselsetting preget av primærnæringene og uten vesentlig etablering av alternative arbeidsplasser fått redusert folketall 1950–2024. Her var det i denne perioden mange kommuner med en befolkningsnedgang på 25 til 50 prosent, samtidig som sentrene i mange av de samme kommunene/regionene hadde en klar vekst i folketetallet. Dette avspeiler en klar «lokal sentralisering» av bosetningen.

Det er 41 kommuner i Nordland. Bodø kommune har høyest folketall (22 % av innbyggerne i fylket), Rana har størst landareal (12 % av arealet i fylket).

Nordland har i etterkrigstiden hatt en relativ vekst i andelen av befolkningen bosatt i tettsteder (urbaniseringsgrad) som stort sett har vært sterkere enn i de øvrige fylkene, men fortsatt har Nordland en noe lavere tettstedsandel enn landet som helhet.

Etter SSBs definisjon er 72 tettsteder i Nordland. 72 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Nordland har 544 611 dekar jordbruksareal i drift (2023). De små, tungdrevne og avsidesliggende brukene i fylket er i flere tiår blitt nedlagt i atskillig utstrekning, noe som har bidratt til en økning både i gjennomsnittlig bruksstørrelse og i tallet på store bruk. Nordland har på denne bakgrunn i dag en større gjennomsnittlig bruksstørrelse enn landet som helhet, og i 2023 var jordbruksarealet i drift per bruk 306 dekar i Nordland mot 262 dekar i landet som helhet. Av brukene i Nordland med over fem dekar jordbruksareal hadde samme år 77 prosent over 100 dekar mot 68 prosent i landet som helhet.

Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men dette betyr lite økonomisk. Lav sommertemperatur begrenser jordbruket i Nordland til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Grønnsaksproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Husdyrhold er viktigst, først og fremst av storfe og sau. Mens fylket har 5,5 prosent av landets jordbruksareal i drift, har det 6,5 prosent av storfeholdet og 8,2 prosent av saueholdet (2023). Det holdes også noe geit i Salten og Lofoten.

Av den produktive skogen i Nordland på 4182 kvadratkilometer i 2022 var snaut halvparten barskog og noe over dette løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen stort sett av furu. Dagens skogbruk er konsentrert til skogbygdene på indre Helgeland og i Salten og er særlig viktig i kommunene Grane og Hattfjelldal. I Nordland utgjorde avvirkningen for salg 223 000 kubikkmeter i 2023, noe som er rundt 95 prosent av den årlige tilveksten i fylkets skoger. Det er ikke treforedlingsindustri i Nordland, men det finnes en del sagbruk og trebearbeidende industri, først og fremst i de indre bygdene sør i fylket, blant annet Nesbruket ved Mosjøen og trevareindustri i Grane og Hattfjelldal.

Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringen i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne, i 2023 for 87 prosent av de i alt 2224 fiskerne registrert i Nordland. I 1960 var det til sammenligning registrert i alt 13 600 fiskere i fylket. Nordland er det fylke som har flest fiskere; i 2023 utgjorde fiskerne i Nordland 20,6 prosent av de registrerte fiskerne i hele landet. Fiske er av særlig betydning i Lofoten, Vesterålen og stedvis på Helgeland. Fiskeflåten i Nordland består som ellers på kysten av vesentlig små fartøyer; i 2023 var 29 prosent av dem mindre enn ti meter lange, og bare elleve prosent var mer enn 20 meter lange.

Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og i 2023 utgjorde fangsten av torsk og lignende arter 61 prosent av den samlede førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i fylket på i alt 4871 millioner kroner. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket i februar–april. Kystfiske etter sild og sei og av lignende arter er også viktig og utgjorde 27 prosent av førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i Nordland i 2023, mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, blant annet ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, produksjon av fiskefilet og fiskemat, sildolje og sildemel.

Nordland er landets viktigste fylke etter verdien av fisk slaktet ved fiskeoppdrettsanleggene. I 2022 ble det slaktet fisk til en verdi av 24 842 millioner kroner ved anleggene i fylket, noe som dette året utgjorde 22,9 prosent av verdien av slaktet fisk ved slike anlegg i hele landet. Det aller meste av oppdrettsfisken ved anleggene i Nordland er laks.

Industri og bergverk domineres av tre bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, verkstedindustri og produksjon av metaller. Disse tre bransjene hadde 2023 henholdsvis 29, 23 og 12 prosent av de sysselsatte i industrien i fylket. Viktigst innen verkstedindustrien er maskin- og metallvareindustrien med henholdsvis 13 og sju prosent av industriens sysselsetting i 2023.

Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Viktigste bedrifter innen metallindustrien, som er basert på elektrisk kraft, er Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium), samt jern- og stålindustrien i Mo i Rana basert på skrapmetall. Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996.

Den største av de øvrige industribransjene i Nordland målt etter sysselsetting er bergverk som har ni prosent av fylkets industrisysselsetting; dette er den høyeste andelen i denne bransjen blant fylkene i Norge. Av bergverkene merkes Rana Gruber i Dunderlandsdalen som utvinner jernmalm. Det utvinnes for øvrig en rekke ikke-metalliske mineraler ved flere bergverk; det er blant annet en talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen og kalksteinsbrudd i Tysfjord som benyttes av sementindustrien der. To av de mest kjente, tradisjonelle bergverkene i Nordland er relativt nylig nedlagt, Bleikvassli Gruber i Hemnes i 1998 og Sulitjelma Gruber i Fauske i 1991. Andre viktige industribransjer i fylket er gummi-, plast- og mineralsk industri med sju prosent og trelast-/trevareindustri og kjemisk/farmasøytisk industri som begge har seks prosent av de industrisysselsatte (2023).

Etter sysselsetting er Rana den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket. Også Vefsn er en betydelig industrikommune, likeledes Bodø. Narvik står i en spesiell stilling som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra de nordsvenske malmgruvene.

Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket de senere tiårene fått en del statlige arbeidsplasser, blant annet Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral).

Elektrisitetsforsyning formidles gjennom distribusjonsnett som eies av blant annet Helgeland Kraft A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Nordkraft. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak.

Det er utbygd i alt 177 større og mindre vannkraftverk i fylket per 2023. Disse har en samlet maskininstallasjon på 4000 MW og en beregnet midlere årsproduksjon på 17 347 GWh; dette utgjør henholdsvis 11,9 og 12,7 prosent av landets vannkraftproduksjon.

Nordlands vannkraftproduksjon i 2023 målt som beregnet midlere årsproduksjon (GWh) fordeler seg med vel 60 prosent på Helgeland, 27 prosent på Salten, 12 prosent på Ofoten og mindre enn en prosent i alt på Lofoten/Vesterålen. Største enkeltverk etter GWh (2023) er: Svartisen (2424), Rana (2211), Nedre Røssåga (2050) og Skjomen (1341).

Den utbygde vindkraften i Nordland begrenser seg til fire vindmølleparker med en samlet beregnet midlere årsproduksjon på 1855 GWh hvorav 71 prosent på Øyfjellet vindmøllepark i Vefsn (2024).

Turismen spiller en betydelig rolle i mange områder av Nordland. Særlig er det den vakre og svært varierte naturen i fylket som trekker, ikke minst den en finner langs kysten med ville og til dels bredekte fjell og dypt innskårne fjorder og med en mange steder omfattende strandflate med en skjærgård bestående av et utall øyer, holmer og skjær utenfor. I innlandet er det vakre dal- og skogtrakter og omfattende fjellområder med flere av Norges største breer og Nord-Norges høyeste fjell (Oksskolten, 1916 meter over havet).

Blant de mange og svært varierte attraksjonene som trekker turister til fylket, kan nevnes: Saltstraumen ved Bodø som er verdens sterkeste tidevannsstrøm og Moskstraumen (Moskenesstraumen) sør for Moskenesøya i Lofoten, midnattsolen som kan ses fra Nesna og nordover, nordlyset, de mange fuglefjellene, polarsirkelen, som krysser Nordland over øya Hestmona på kysten og over Saltfjellet i innlandet, Norges største kalksteinsgrotte i Rana nordøst for Mo og en rekke idylliske fiskevær, mange med rorbuutleie (blant annet i Lofoten og Vesterålen); noen av disse har også tilbud om fisketurer på havet og hvalsafarier. Og blant attraksjonene i Nordland må ikke minst nevnes Vegaøyenes kulturlandskap som er innskrevet i UNESCO’s verdensarvprogram.

Nordland har i alt ni nasjonalparker fordelt med to på Helgeland, fem i Salten og to i Lofoten. Disse er (regnet fra sør):

• Børgefjell omfatter et fjellområde på begge sider av grensen mot Trøndelag og strekker seg østover til svenskegrensen
• Lomsdal-Visten omfatter et fjord- og fjellområde på Sør-Helgeland, mellom fjordene Visten og Velfjord i vest og Eiterådalen i øst
• Saltfjellet-Svartisen mellom Beiardalen i vest og E6 og Nordlandsbanen på Saltfjellet i øst. I sør strekker nasjonalparken seg lenger mot vest og inkluderer hele Svartisen
• Junkerdal er en sidedal mot øst fra Saltdalen, og nasjonalparken av samme navn omfatter fjellområdet fra dalen nordover nesten til Sulitjelma og har østgrense mot Sverige
• Rago ligger øst for Sørfolda, mellom Løytadalen i sør og Langvatnet i nord og med østgrense mot Sverige med fjellet Rago som grensefjell
• Sjunkhatten ligger nordøst for Bodø og avgrenses i nord og øst av Nevelsfjorden/Sørfolda, i sør av tinderekken Kvalhornet-Kistrandstindan-Mjønestindan
• Láhko ligger nordøst for Glomfjorden, mellom Sokumvatnet i nord og Storglomvatnet i sør, og med grense mot Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i øst
• Lofotodden omfatter yttersiden (vestsiden) av Moskenesøya, fra nordspissen av øya til Lofotodden i sør

• Møysalen ligger på sørvestre del av Hinnøya og omfatter. fjelltraktene rundt innerste del av Innerfjorden/Øksfjorden

Nordland har i alt 304 hoteller og andre lignende overnattingsbedrifter (blant annet pensjonater, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem); disse har til sammen 1,34 millioner gjestedøgn, henholdsvis 11,0 prosent av virksomhetene og 5,3 prosent av gjestedøgnene i disse virksomhetene i hele landet (2023). Disse tallene viser at Nordland har mange, men gjennomgående små overnattingsbedrifter. Fylkets andel av landets gjestedøgn er økende.