Strandflate er en landskapsform, vanlig langs Norges kyst fra Ryfylke til Vest-Finnmark. Strandflaten er en erosjonsflate, slakt skrånende fra 60–70 meter over til 30–40 meter under dagens havnivå. Bredden varierer fra noen få til nær 50 kilometer. Særlig bred er strandflaten utenfor kysten av Nordmøre og sørlige deler av Trøndelag (med øyene Smøla, Hitra og Frøya) og på Helgeland.
Strandflaten avgrenses inn mot land av en oftest bratt fjellvegg. Spredte restfjell, ofte flere hundre meter høye med steile sider, finnes mange steder ute på strandflaten, for eksempel på Træna i Nordland. Der strandflaten ligger nær havnivå, gir den opphav til et utall større og mindre øyer, holmer, skjær og båer med smale sund imellom.
Kommentarer (3)
skrev Inge Bryhni
skrev Svein Askheim
Artikkelen fokuserer som riktig er på norsk natur. Likevel bør den presisere skillet mellom strand og andre kyster som for eksempel næring og klippe. Dessuten bør den klarere presentere ulike typer av strandflater som for eksempel sandstrand, slamflate og rullesteinsflate. Mvh Svein
svarte Andreas Tjernshaugen
Takk for kommentaren. Ny fagansvarlig som kommer inn her nå vil se på den etter hvert.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.