Nikolaus Lenau, født i Ungarn, tysk dikter. Debuterte som lyriker 1828, sluttet seg 1831 til den schwabiske dikterkrets i Stuttgart. 1832–33 forsøkte Lenau seg som kolonist i Ohio, men måtte oppgi det. I 1832 ble han med sine Gedichte straks berømt og var med Neue Gedichte (1838) blant samtidens mest populære tyske diktere. I 1840-årene ble han sinnssyk og levde fra 1844 i asyl. I sin stemningsmettede lyrikk, hvor grunntonen er vemod og «Weltschmerz», tolker Lenau en dyp naturfølelse. Hans dikt er mye brukt som tekster for sangkomposisjoner. Nevnes bør også hans episke dikt Savonarola (1837) og Die Albigenser (1842) og de dramatiske forsøk Faust (1836) og Don Juan (utg. posthumt 1851), det siste har inspirert et orkesterverk av Richard Strauss. Werke und Briefe ble utgitt i 7 bd. 1987–95.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 856 tegn.