Polsk riksdag er uttrykk for en kaotisk og støyende forsamling hvor det er tilnærmet umulig å fatte vedtak. Uttrykket brukes på norsk i betydningen 'larmende forsamling, vilt spetakkelmøte'. Uttrykket hentyder til den polske riksdagen på 1700-tallet, da hvert medlem hadde vetorett.
I det polsk-litauiske samvelde (1569–1795) kunne ethvert medlem av parlamentet, Sejmen, nedlegge et liberum veto. Om et slikt veto ble nedlagt, måtte parlamentet oppløses. Alle lover og vedtak parlamentet hadde gjort, ble da opphevet. Polen lå da mellom tre stormakter, Russland, Preussen og Østerrike, som alle gjorde sitt for å fyre opp under splittelse og uenighet i forsamlingen.