I 1701 lot kurfyrst Fredrik (1688–1713) seg krone som konge av Preussen. Deretter ble Preussen brukt som betegnelse på hele kongeriket, til tross for at Brandenburg med Berlin fremdeles var hovedlandet.
Under Fredrik 2. den store (1740–1786) erobret Preussen Schlesien fra Østerrike (1742). Det førte videre til den prøyssiske sjuårskrig. I 1772 ved Polens første deling fikk Preussen Vest-Preussen. Under Fredrik 2. hadde Preussen hevdet sin stilling som stormakt.
Preussen var et utpreget agrarland. Jorden var ikke særlig fruktbar, men det flate slettelandet egnet seg til korndyrking på storgods. Godseierne hersket med hard hånd over livegne bønder. Preussen hadde ikke naturlige grenser og ble ofte utsatt for angrep, likesom de herskende godseiere i landet stadig søkte å utvide sine besittelser. Preussen ble stadig innviklet i kriger med sine naboer. Det ble bygd opp en sterk armé og et sentralisert og effektivt embetsverk. Statens makt ble etter den store kurfyrstes tid stadig styrket, og de prøyssiske godseiere, «junkerne», ble også embetsmenn, først og fremst offiserer.
Under kong Fredrik Vilhelm 2. (1786–1797) fikk Preussen ved Polens annen og tredje deling (1793, 1795) Danzig, Posen og midtre Polen med Warszawa. Preussen deltok i krigen mot Frankrike i 1792–1795, men trakk seg under Fredrik Vilhelm 3. (1797–1840) tilbake fra koalisjonskrigene, blant annet på grunn av motsetningen til Østerrike.
I 1806 sluttet Preussen allianse med Russland og Storbritannia mot Frankrike. De prøyssiske armeer ble slått (Jena, Auerstädt), og Napoleon erobret Berlin. Ved freden i Tilsit 1807 ble Preussen nødt til å avstå sine besittelser i den vestlige delen av Tyskland, Posen og midtre Polen med Warszawa.
I de følgende årene ble det gjennomført reformer i forvaltningen og visse lettelser i bøndenes forhold; armeen ble også reorganisert. Preussen måtte stille tropper til disposisjon for Napoleons felttog mot Russland, men etter de franske nederlaget sluttet Preussen i 1813 forbund med tsaren mot Napoleon. Den prøyssiske armé under Blücher spilte en stor rolle i krigen mot Napoleon (Leipzig, Waterloo). Ved Wienkongressen i 1815 fikk Russland midtre Polen med Warszawa, men Preussen fikk til gjengjeld 2/3 av Sachsen, og store utvidelser i vest med Westfalen og Rhinprovinsen, dessuten svensk For-Pommern med Rügen og Stralsund.
Tyngdepunktet i Preussen flyttet mot vest, det ble et mindre utpreget agrarland, og fikk et katolsk mindretall. En nasjonal, liberal opposisjon var sterkest ved universitetene, men fikk fra 1830–1840-årene også støtte fra det nye borgerskap, særlig fra industrien i Rhindistriktet. Det ble i 1823 for første gang sammenkalt stenderforsamlinger i provinsene, men de fikk liten betydning. Derimot ble det under Preussens ledelse i 1834 dannet et tysk tollforbund (Zollverein), men Østerrike var satt utenfor.
«Februarrevolusjonen» i 1848 førte til opprør og barrikadekamper i Berlin, og kong Fredrik Wilhelm 4. (1840–1861) måtte gi en fri forfatning. Etter denne ble det valgt en landdag med liberalt flertall. Allerede høsten 1848 ble imidlertid landdagen forvist fra Berlin, og i 1850, etter reaksjonens fullstendige seier, utstedte kongen en ny forfatning. Etter den bestod landdagen av to kamre, Herrenhaus med oppnevnte medlemmer som representerte aristokratiet, og Abgeordnetenhaus, som ble valgt ved en «treklassevalgrett». Velgerne ble delt i tre grupper etter hvor meget de betalte i skatt, og hver gruppe valgte like mange deputerte. Ordningen sikret det velstående borgerskap flertall.
I 1848–1850 støttet Preussen opprørerne i Schleswig-Holstein, som krevde løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Det nordtyske forbund. Men Preussen måtte trekke seg tilbake på grunn av Russlands holdning. I slutten av 1850-årene fikk den nasjonal-liberale bevegelse i Preussen stadig større betydning. Den krevde Tysklands samling under et liberalt Preussens ledelse. Mellom landdagens liberale flertall (fremskrittspartiet) og kong Wilhelm 1. (1861–1888) oppstod en bitter strid, som vesentlig gjaldt hærordningen og militærbudsjettet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.