Hohenzollern

Denne linjen fikk rang som riksfyrster i 1363. I 1415 fikk Friedrich 6. (1371–1440) markgrevskapet Brandenburg i arvelig len av keiseren; med dette fulgte også verdigheten som kurfyrste. Hans sønn, kurfyrst Albrecht Achilles (1414–1486) var far til blant andre kurfyrst Johann Cicero (1455–1499) og Friedrich (1460–1536), markgreve av Ansbach og Kulmbach.Sistnevntes gren døde ut på mannssiden med hans sønnesønn Albert Friedrich (1553–1618), hertug av Preussen.

Johann Cicero var far til blant andre kurfyrst Joachim 1. Nestor (1484–1535), Anna (1487–1514) – som ble gift med Frederik 1. av Danmark-Norge og stammor til det dansk-norske kongehuset, og Albrecht (1490–1545), erkebiskop og kurfyrste av Mainz. Johann Ciceros sønnesønns sønnesønn, kurfyrst Johann Sigismund (1572–1619), ble gift med datteren av den siste hertug av Preussen, og hertugdømmet tilfalt dermed markgrevene av Brandenburg. Han var farfar til Fredrik Vilhelm (1620–1688), «den store kurfyrste», som utvidet familiens besittelser betydelig, og fra 1660 fikk løst Preussen fra polsk lensoverhøyhet.

Fredrik Vilhelm var far til kurfyrst Fredrik 3. (1657–1713), som i 1701 tok tittelen konge i Preussen. Hans sønnesønn Fredrik 2. den store (1712–1786) endret i 1740 tittelen til konge av Preussen, og erobret i 1746 hertugdømmet Schlesien fra Polen. Han ble etterfulgt av sin brorsønn Fredrik Vilhelm 2. (1744–1797), og dennes sønnesønn Vilhelm (1797–1888), som ble konge av Preussen i 1861, ble tysk keiser ved det tyske keiserdømmets gjenopprettelse i 1871, og samtidig ble keisertronen gjort arvelig i huset Hohenzollern. Hans sønnesønn Vilhelm 2. abdiserte i 1918.

Denne linjen brukte fra 1400-tallet tittelen greve av Hohenzollern. Den delte seg på begynnelsen av 1600-tallet i to grener, Hohenzollern-Hechingen (døde ut 1869) og Hohenzollern-Sigmaringen. Begge grenene fikk riksfyrstetittel i 1623, men overlot suvereniteten over sine fyrstedømmer til kongen av Preussen i 1847. Fyrstene av Hohenzollern-Sigmaringen beholdt imidlertid sine store gods (blant annet slottet i Sigmaringen) og betydelige kunstsamlinger.

Fyrst Carl Anton (1811–1885) av Hohenzollern-Sigmaringen var far til Leopold (1835–1905) og Carl Eitel Friedrich (1839–1914). Leopold ble i 1870 lansert som kandidat til den spanske tronen, og dette var en av de utløsende årsakene til utbruddet av den fransk-tyske krig i 1870. Carl ble i 1866 fyrste i Romania og var konge der med tittelen Carol 1. fra 1881 til 1914. Han ble etterfulgt av Leopolds sønn Ferdinand. Hans etterslekt satt på tronen i Romania til 1947. Ferdinands brorsønns sønn, prins Johann Georg av Hohenzollern-Sigmaringen (1932–2016) var gift med den svenske prinsesse Birgitta, søster av den svenske kong Carl 16. Gustaf.

• Schwaben
• Preussen
• Franken
• Det tysk-romerske riket
• Romanias historie