Mongolia er med sine nær 2,8 mill. innb. (beregnet 2005) et av verdens tynnest befolkede land (1,5 per km2). Under tiden som folkerepublikk med sentralistisk planøkonomi ble ektepar med mange barn økonomisk tilgodesett. Folketallet passerte 1 mill. i 1962 og 2 mill. i 1988. I perioden 1970–1990 var befolkningsveksten 2,8 % per år, men i perioden 1990–2003 falt den til 1,2 % per år. Befolkningen er fortsatt svært ung. Ved folketellingen 2000 var 2/3 (66 %) under 30 år.
Rundt 90 % er mongoler. Majoriteten av disse er khalk-mongoler. Eneste ikke-mongolske gruppe av betydning er kasakher (4 %), hvorav de fleste bor lengst i vest. Deres antall har sunket siden 1991 etter at flere har utvandret til Kasakhstan. Den resterende del av befolkningen tilhører en rekke ulike folk bosatt over hele landet. Flere av minoritetsfolkene er av tyrkisk avstamning.
Under den tidligere epoken med sentralistisk planøkonomi oppmuntret myndighetene befolkningen til å flytte inn til byene for å bygge opp industrien. I perioden 1959–2000 økte byenes andel av befolkningen fra 22 % til 58 %. Største byer (m/innb. 2001) er hovedstaden Ulaanbaatar (894 300 innb.), Darhan (Darkhan, 86 500) og Erdenet (75 100).
Religion
Språk
Riksspråket er khalkha, et mongolsk språk som blir skrevet med en variant av det kyrilliske alfabetet (se mongolske språk). De fleste dialektene ligger nært opp til riksnormen, men dialektene i vest (oiratisk) skiller seg noe ut fonetisk. I de vestlige provinsene finnes det også store grupper som snakker det tyrkiske språket kasakhisk, og i nordøst er det mindre tungusisktalende grupper.