Postverk, postverk (transport ca. 1900) (bilde)
i moderne forstand en institusjon (statlig eller privat) til befordring av brev og kort, trykksaker, pakker og til formidling av penger og informasjon.
Historie
Posten i Norge
I Norge var postverket, som i de fleste andre land i Europa, fra først av forpaktet til private. Opprettelsen av det norske postverk regnes til 17. jan. 1647, da det ble overdratt nederlenderen H. Morian og arvinger som et kgl. privilegium for 20 år. Den siste innehaveren av privilegiet var U. Chr. Gyldenløve, og ved hans død 1719 overtok den dansk-norske stat administrasjonen. Det ble innordnet under det danske generalpostamt, men den egentlige innenrikske ledelse lå hos postmesteren i Kristiania. Postføringen ble utført av postbønder, som ikke fikk noen betaling, men som til gjengjeld – i likhet med postmesterne – var fritatt for diverse borgerplikter som utskrivning, skyssferd, innkvartering m.m.
De første postrutene ble satt i gang 1647 mellom Oslo og København, mellom Oslo og Bergen og mellom Oslo og Trondheim. Siden kom ruten Oslo–Kristiansand–Stavanger, og ruten til Trondheim ble forlenget til Finnmark 1663. Postgangen var opprinnelig én gang per uke, fra Trondheim og nordover to–tre ganger i året. Først 1804–05 ble den utvidet til to ganger ukentlig i hovedrutene. Dessuten gikk den Norske ekspress (sølvposten) mellom Oslo og København hver tredje uke til befordring av sølvbarrene fra Kongsberg, og den tok med penger, pakker og passasjerer. I 1827 satte staten i gang egne postdampskip, først mellom Oslo og Kristiansand og mellom Stavern og København. Samtidig ble pakkeposten innført. Først 1871 gikk postdampskipsfarten helt over til private. Jernbanen ble tatt i bruk til postførsel da Hovedbanen til Eidsvoll åpnet 1854.
Den første luftpost i Norge ble sendt 1920, i to måneder, med luftruten Horten–Oslo–Arendal–Kristiansand. Det ble ikke krevd opp noen tilleggsavgift, men postmengden var beskjeden, ca. 90 kg. Den første luftpost fra Norge til utlandet ble sendt sommeren 1927 med Deutsche Lufthansa på strekningen Oslo–Göteborg–København–Tyskland. Sommeren 1929, 1930 og 1931 drev det norske postverk nattluftruten Oslo–Göteborg–Malmö, Oslo–Göteborg–København og Oslo–Göteborg. Disse rutene hadde forbindelse med svenske og danske luftruter til kontinentet. Fra midten av 1930-årene økte luftposten med utbyggingen av norsk luftfart. I 1937 fraktet Det Norske Luftfartsselskap 65,4 tonn post, og mengden var 1952 ikke kommet opp i mer enn 200 tonn, men så kom gjennombruddet for flyene som transportmiddel. Postførselen blir utført av rutegående transportmidler, i noen utstrekning også av egne ruter oppsatt av Posten. Det er omsorteringskontorer ved knutepunkter, ofte under betegnelsen postterminal. Posten har egen etatsopplæring med utdanningsprogrammer for hver enkelt arbeidstakergruppe.
På 1900-tallet skjedde flere større administrative omorganiseringer. Fra 1926 og frem til 1993 var ledelsen organisert i et direktorat. Fra 1993 til 1996 var Posten en forvaltningsbedrift med utvidede fullmakter. I 1996 ble Posten skilt ut som et særlovselskap under navnet Posten Norge BA, og i 2002 ble Posten omorganisert til aksjeselskapet Posten Norge AS. Styret består av ni representanter; seks av dem oppnevnes av generalforsamlingen, som er statsråd i Samferdselsdepartementet, og tre velges av og blant de ansatte. I 2001 ble Postens salgsnett omstrukturert til 1500 salgssteder, hvorav 1150 var Post i Butikk. Ved utgangen av 2006 hadde antallet Post i Butikk økt til 1184, mens antallet postkontor var gått ned til 303; i februar 2008 ble det vedtatt å omgjøre ytterligere 124 av disse til Post i Butikk.