Metasequoia er en bartreslekt i sypressfamilien. De har mange trekk felles med mammuttrærne (Sequoiadendron), men har stilkete kongler og korsstilte kongleskjell. På samme måten som lerk mister trærne nålene om høsten.
Fossile arter var i tertiær utbredt over den nordlige halvkule helt nord til Grønland og Svalbard. I 1941 ble det i Kina funnet en levende art, Metasequoia glyptostroboides, nær byen Wan Xian ved Chang Jiang i provinsen Sichuan. I 1947 ble det sendt ut en ekspedisjon, som fant at treet var skogdannende på en 25 kilometer lang strekning i Shui-dalen i den vestlige delen av provinsen Hubei.
Trærne kan bli noe større enn lerk, med en høyde på 40–50 meter og en diameter på inntil 2 meter. Kineserne har kjent treet lenge før botanikerne oppdaget det. De kaller det shui-hsa og regner det for et hellig tre. Ved de største trærne har de bygd templer.
Oppdagelsen i 1941 vakte stor oppsikt, og unge planter er siden alet opp i mange botaniske hager. I Botanisk Hage i Oslo står flere trær, hvorav det største er cirka 18 meter høyt.
Slekten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien (Taxodiaceae) - en familie som sto nær sypressfamilien.