Forgrening er utviklingen av sideorganer med samme bygning som det organet de er dannet av. Ved forgrening forstørres plantenes overflate, slik at de bedre kan utnytte lys og næringsstoffer.
Den enkleste formen for forgrening, gaffelgrening, finnes blant annet hos mange alger. Hovedaksens vekstpunkt deler seg i to like deler som vokser ut til to likeverdige grener.
Hos karplanter skjer forgreningen nesten utelukkende ved at det dannes sideskudd på stengler og rotgrener på røttene. På stengelen (hovedaksen) oppstår det nye vekstpunkter i bladhjørnene, sideknopper, som utvikler seg til sideskudd.
Monopodial og sympodial forgrening
Man skiller mellom monopodial og sympodial forgrening.
Ved monopodial forgrening fortsetter hovedaksens vekstpunkt sin virksomhet, og hovedskuddet er kraftigere utviklet enn sideskuddene, slik man for eksempel ser hos gran og ask.
Ved sympodial forgrening tar en sideknopp over oppgaven til hovedaksens vekstpunkt, og fortsetter lengdeveksten i aksens retning. Denne formen for forgrening finnes for eksempel hos lind og hassel. Stengelen er altså sammensatt av flere vekstpunkters virksomhet ved sympodial forgrening.
Hvis to sideknopper fortsetter veksten etter at hovedskuddets vekst er stanset, får man det som kalles uekte gaffelgrening. Denne formen for forgrening finnes for eksempel hos arter i nellikfamilien.