Harald 4. Gille var trolig sønn av Magnus Berrføtt og en irsk eller suderøyisk kvinne. Han kom til Norge i Sigurd Jorsalfares senere år og beviste, ifølge sagaene, sin herkomst ved jernbyrd. Harald måtte love ikke å kreve del i riket så lenge Sigurd og hans sønn Magnus levde, men Harald lot seg likevel hylle som konge kort tid etter Sigurds død i 1130. Dette regnes vanligvis som innledningen til borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i Norge.
Etter fire års samkongedømme brøt det ut krig mellom kongene Harald og Magnus. Harald ble slått og måtte flykte til Danmark. Med hjelp herfra vendte han tilbake, og fanget, lemlestet og blindet kong Magnus. Året etter ble han selv overfalt og drept hos sin frille Tora Guttormsdatter, av en annen tronkrever, Sigurd Slembe, som påstod at han var Haralds halvbror.
Haralds sønner, den ektefødte Inge Krokrygg og frillesønnene Sigurd Munn og Øystein, tok alle kongsnavnet etter ham.
Les mer i Store norske leksikon
- Om Harald Gille i Norsk biografisk leksikon
- Liste over Norges monarker
- Norge i høy- og senmiddelalderen