Tyrefektning, tyrefektning (bilde)
kamp mellom okser og tyrefektere som folkeforlystelse i Spania, Portugal, Sør-Frankrike og enkelte land i Latin-Amerika, bl.a. Mexico. Oksene er ville, kraftige, hurtige og forholdsvis lette (ca. 500 kg) dyr spesielt avlet for oppgaven og tas i bruk når de er 3–5 år. Tyrefektning i tradisjonell spansk form foregår på store, åpne arenaer (amfiteatre) etter strenge regler. Etter at tyrefekterne (toreros, tidl. kalt toreadores) har toget inn på arenaen, er selve tyrefektningen delt i fire faser. Først tirres oksen av banderilleros med røde kapper, deretter rykker picadores inn til hest og stikker lanser i oksens sider, før banderilleros overtar på ny og setter små lette spyd (banderillas) i dens skulderparti. Til slutt kommer matadoren (også kalt espada) inn alene for å drepe oksen. I en rekke dels fastsatte og dels improviserte trinn og bevegelser, tirrer han oksen med en rød duk festet til en kort stav (muleta), før han støter kården mellom oksens skulderblad til den treffer livpulsåren. Oksen slepes så ut av mulesler. Berømte matadorer er folkehelter, men yrket er farlig med hyppige skader og av og til dødsfall. I portugisisk tyrefektning drepes ikke oksene på arenaen.
Tyrefektning har tradisjoner tilbake til antikkens Kreta, Hellas og Rom. I middelalderen, særlig fra 1400-tallet, ble tyrefektning brukt ved hoff-fester både i de kristne og mauriske riker i Spania. Tyrefektningen var opprinnelig et ridderspill, en slags farlig jakt på en innhegnet arena. Den ble på 1700-tallet profesjonell, rekruttert fra folkets brede lag, og vant en popularitet som fremdeles er stor.