Botsfengselet var landsfengsel for mannlige innsatte med lengre dommer i perioden fra 1851 til 1970. Fengselsbygningene ligger på Grønland i Oslo, og byggearbeidene ble påbegynt i 1844.
Fra 1975 til 2001 var fengslet Oslo kretsfengsel avdeling A, fra 2001 Oslo fengsel avdeling A.
Botsfengselet ble bygget etter Filadelfiasystemet der den innsatte skulle sone i isolasjon. Ordningen ble avviklet i 1892, og innsatte i norske fengsler har i tiden etter dette kunnet ha fellesskap i arbeid og i fritid.
Fengselet ble nedlagt i 2017. Bygningene er fredet.
Historie
Botsfengselet ble bygget etter forslag fra Straffeanstaltkommisjonen av 1837 og tok i mot sin første fange 5. mai 1851. Kommisjonen anbefalte i sin innstilling i 1841 bygging av sju botsfengsler med i alt 2100 plasser.
Kommisjonen foreslo samtidig at slaveriene på festningene skulle avvikles og at soning av fengselsstraff skulle skje i cellefengsler, som botsfengslet.
Av økonomiske grunner ble det bygget kun ett botsfengsel, Botsfengselet på Åkebergløkka på Grønland i Oslo. Fengslet hadde 223 plasser og tre cellefløyer ut fra en sentralhall. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer.
Bestemmelsene om betinget dom og påtaleunnlatelse, bidro til at personer som hadde begått mindre alvorlige lovbrudd, ble holdt utenfor fengsel.
Innsatte
Opprinnelig mottok Botsfengselet mannlige innsatte fra 18 til 31 år som var dømt etter kriminalloven av 1842 til straffarbeid fra seks måneder til seks år. En egen lov om Botsfengselet av 20. august 1848 bestemte at straff sonet i Botsfengselet skulle forkortes med en tredjedel. Dette skyldtes den strenge enerombehandlingen som var forutsatt i Botsfengselloven, etter forbilde av Filadelfiasystemet. Her skulle de innsatte sone i eneceller og ikke ha kontakt med hverandre.
De innsatte skulle råde bot for – angre – sine kriminelle handlinger gjennom soningen. Derav navnet botsfengsel. For at de ikke skulle påvirkes negativt av andre innsatte, var den eneste menneskelige kontakten de hadde, med fengselsdirektøren, presten, læreren og betjentene. Disse skulle bygge den innsatte opp moralsk og få ham til å tenke igjennom og forstå hvorfor det han hadde gjort var galt, slik at han ikke gjorde dette igjen. Den fremtidige avholdelse fra forbrytelser skulle komme fra hans egen samvittighet, heller enn fra respekten for loven eller frykten for straff. De fleste fengsler i Europa fra det forrige århundre har derfor kirken plassert midt i anstalten som et symbol på at dette var et sted hvor det ble drevet oppbyggende virksomhet.
Soning i isolasjon etter Filadelfiasystemet sto i motsetning til fellesskapet i straffarbeidsanstaltene på festningene («slaveriene»). Botsfengselloven opphevet for Botsfengselets vedkommende bestemmelsen om at fanger innsatt i straffarbeidsanstaltene skulle gå i lenker.
Botsfengselets første direktør, P.M.Norum, tillot felles lufting på gårdsplassen. Gudstjenesten på søndager var også felles. Dette ble endret da Richard Petersen overtok stillingen i 1858. I sine 34 år som direktør, fram til 1892, fulgte han Filadelfiasystemet til punkt og prikke. Alt fellesskap for de innsatte ble fjernet. All kontakt ble slått hardt ned på. Blant annet fikk betjentene utlevert myke sokker slik at de lydløst kunne bevege seg i korridorene og ta dem som banket i veggen til sidemannen, på fersk gjerning.
Etter at han gikk av, utarbeidet fengselets første direktør, P.M. Norum, på oppdrag fra regjeringen, en betenkning om straffeanstaltene i Norge. Han tok sterk avstand fra ordningen Petersen hadde innført ved Botsfengselet. Norum pekte på, slik erfaringen også var rapportert fra flere andre land at isolasjonen førte til psykiske og fysiske lidelser hos de innsatte.
Direktør Petersen på sin side hevdet at de innsatte simulerte og benyttet tortur for å få dem til å trekke tilbake påstandene om at de fikk psykiske problemer. Petersen fikk korreks for å ha benyttet korporlig avstraffelse og gikk derfor over til å spyle fanger som klaget med iskaldt vann i stedet. Antall innsatte som meldte om psykiske lidelser gikk etter dette vesentlig ned.
Etter direktør Petersens avgang i 1892, fikk de innsatte etter hvert mulighet til både å arbeide sammen og til å være sammen på avdelingene.
Fengselskirke og verkstedfløy
I 1884 var det blitt bygget en ny fløy med fengselskirke. Her hadde de innsatte énmannsbåser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan. En fjerde fløy, verkstedfløyen, ble tatt i bruk i 1934. Fra 1945 hadde Botsfengselet en avdeling med 60 plasser på Røafeltet i Nes på Romerike med skogs- og jordbruksarbeid som beskjeftigelse.
Nedlegging
Botsfengselet ble nedlagt i 1970 og de innsatte flyttet til det nye Ullersmo landsfengsel på Kløfta i Akershus fylke. De tre cellefløyene i det gamle Botsfengselet gjennomgikk en omfattende modernisering, og var fra 1975 til 2017 en del av Oslo kretsfengsel, fra 2001 Oslo fengsel.