Botsfengselet

Botsfengselet ble bygget etter forslag fra Straffeanstaltkommisjonen av 1837 og tok i mot sin første fange 5. mai 1851. Kommisjonen anbefalte i sin innstilling i 1841 bygging av sju botsfengsler, med i alt 2100 plasser.

Kommisjonen foreslo samtidig at slaveriene på festningene skulle avvikles, og at soning av fengselsstraff skulle skje i cellefengsler, som botsfengslet.

Av økonomiske grunner ble det bygget kun ett botsfengsel, Botsfengselet på Åkebergløkka på Grønland i Oslo. Fengslet hadde 223 plasser og tre cellefløyer ut fra en sentralhall. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer.

Bestemmelsene om betinget dom og påtaleunnlatelse bidro til at personer som hadde begått mindre alvorlige lovbrudd, ble holdt utenfor fengsel.

Opprinnelig mottok Botsfengselet mannlige innsatte fra 18 til 31 år, som var dømt etter kriminalloven av 1842 til straffarbeid fra seks måneder til seks år. En egen lov om Botsfengselet av 20. august 1848 bestemte at straff sonet i Botsfengselet skulle forkortes med en tredjedel. Dette skyldtes den strenge enerombehandlingen, som var forutsatt i Botsfengselloven, etter forbilde av Filadelfiasystemet. Her skulle de innsatte sone i eneceller og ikke ha kontakt med hverandre.

De innsatte skulle råde bot for – angre – sine kriminelle handlinger gjennom soningen. Derav navnet botsfengsel. For at de ikke skulle påvirkes negativt av andre innsatte, var den eneste menneskelige kontakten de hadde, med fengselsdirektøren, presten, læreren og betjentene. Disse skulle bygge den innsatte opp moralsk og få ham til å tenke gjennom og forstå hvorfor det han hadde gjort var galt, slik at han ikke gjorde dette igjen. Den fremtidige avholdelse fra forbrytelser skulle komme fra hans egen samvittighet, heller enn fra respekten for loven eller frykten for straff. De fleste fengsler i Europa fra 1800-tallet har derfor kirken plassert midt i anstalten, som et symbol på at dette var et sted hvor det ble drevet oppbyggende virksomhet.

I 1884 var det blitt bygget en ny fløy med fengselskirke. Her hadde de innsatte énmannsbåser. Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan. En fjerde fløy, verkstedfløyen, ble tatt i bruk i 1934. Fra 1945 hadde Botsfengselet en avdeling med 60 plasser på Røafeltet i Nes på Romerike, med skogs- og jordbruksarbeid som beskjeftigelse.

Fengselsreformen av 1951 anbefalte modernisering av Botsfengselet og at antall plasser skulle reduseres fra 226 til 180. Modernisering av det ett hundre år gamle fengselet ble imidlertid vurdert som for kostbart. I stedet ble det foreslått et nytt landsfengsel i Trondheim og et utenfor Oslo, som skulle erstatte Botsfengselet.

Økonomiske hensyn gjorde at det ble bygget kun ett nytt fengsel, Ullersmo landsfengsel på Kløfta, 30 km nord for Oslo, i Akershus fylke. Samtidig ble soningsgrensen for noen kretsfengsler hevet fra fem måneder til halvannet år.

Botsfengselet ble nedlagt i 1970, og de innsatte flyttet til Ullersmo.

De tre cellefløyene i det gamle Botsfengselet gjennomgikk en omfattende modernisering og var fra 1975 til 2017 en del av Oslo kretsfengsel, fra 2001 Oslo fengsel.

• Grønland (Oslo)
• Oslo fengsel
• straff – jus
• fengsel
• fengselsstraffens historie
• botsfengsel