Arameisk, språk som hører til den nordvestlige gruppen av semittiske språk. Det er nær beslektet med hebraisk. Ved islams fremvekst fra 600-tallet e.Kr. ble arameisk fortrengt av arabisk som talespråk. Arameisk, som nysyriske dialekter, snakkes fortsatt av mindre, spredte grupper i Midtøsten.
Arameisk utviklet seg blant arameerne i det nordlige Syria og spredte seg mot nord og øst og erstattet i perioden 800–600 f.Kr. gradvis akkadisk som lingua franca i den nære Orienten. De eldste kjente innskriftene på arameisk dateres til ca. 850 f.Kr. På 400-tallet f.Kr. ble arameisk riksspråk i Perserriket (riksarameisk). Noen gammeltestamentlige tekster er skrevet på arameisk (Esra 4,8–6,18 og 7,12–26, Daniel 2,4–7,28), likeledes de babylonske og jerusalemske versjoner av Talmud. I Palestina fortrengte arameisk etter hvert hebraisk som jødenes språk. Jesus og hans apostler har høyst sannsynlig snakket arameisk. I århundrene e.Kr. delte arameisk seg i de to hoveddialektene vest- og østarameisk. Som skriftspråk ble arameisk brukt av jøder, kristne (syrisk) og mandeere (mandeisk). Disse gruppene bruker fortsatt arameisk som liturgisk språk.
Den arameiske skriften utviklet seg fra et nordsemittisk alfabet omkring 1000 f.Kr. Både det hebraiske og det arabiske alfabetet har sitt opphav i arameisk skrift.