Sortland (kommuneingress, våpen) (bilde)
Sortland (kommuneingress, plasseringskart) (bilde)
kommune i Nordland fylke, i Vesterålen, omkring Sortlandssundet, og omfatter den vestlige delen av Hinnøya (453 km2) og den østlige delen av Langøya (266 km2). Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1963, da området omkring Eidsfjorden ble overført fra Hadsel kommune, og et mindre område lengst i nordvest ble overført fra tidligere Langenes kommune, samt i 2000 da området rundt Godfjorden på Hinnøya ble overført fra Kvæfjord kommune i Troms.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av prekambriske Lofot-eruptiver, særlig gneisbergarter, samt syenitter og noe gabbro. Ved Jennestad nord for Sortland tettsted er det et mindre skiferfelt med en nedlagt grafittgruve. Strandflaten er stort sett godt utviklet, og hele 31 % av arealet ligger under 60 moh. Hinnøy-delen er mest berglendt, og er også oppskåret av flere mindre fjorder, dels med avlange innsjøer like innenfor. Fjellene når her opp i 800–1000 moh. med Møysalen (1262 moh.) på grensen mot Lødingen kommune som det høyeste. Også Langøydelen er oppskåret av mindre fjorder. Høyeste fjell er Ol-Hansatind i sør (749 moh.). Møysalen med omliggende fjelltrakter ble 2003 opprettet som nasjonalpark; i alt 51 km2, 118 km2 inkl. det tilstøtende landskapsvernområdet. Av dette ligger en mindre del i Sortland.
Bosetning
Med unntak av 1960-årene har folketallet i kommunen økt betydelig siden 1950, i tiårsperioden 1996–2006 var befolkningstilveksten på 8,9 % mot en nedgang på 2,0 % i fylket som helhet. Av nordlandskommunene hadde bare Bodø større vekst i denne tiårsperioden. Vel 1/4 av bosetningen finnes på Hinnøya med tettstedene Sigerfjord og Strand med hhv. 776 og 550 innb. (2007), og snaut 3/4 på Langøya med administrasjonssenteret Sortland (4620 innb.).
Næringsliv
Servicenæringene sysselsetter flest i kommunen, men jordbruk og fiske er viktig utenom tettstedene. Jordbruket er særlig utbredt på Langøya, og domineres av et allsidig husdyrhold, særlig storfe og sau. Eidsfjorden på Langøya var tidligere kjent som en meget god sildefjord. Fiskeflåten består av flest mindre båter. Industrien domineres av næringsmiddelindustri: hermetikk- og sildoljefabrikk, produksjon av marine oljer. Kommunen har flere mekaniske verksteder, betongvarefabrikk m.m. Administrasjonssenteret Sortland er viktigste handelssenter for Vesterålen, og fikk etter vedtak i kommunestyret rett til å benytte betegnelsen by fra 1997.
Kommunen har fire kraftstasjoner: Vangpollen kraftverk (3,5 MW) innerst i Sigerfjorden og tre kraftverk ved Djupfjorden (til sammen 7,3 MW).
I Sortland utkommer Bladet Vesterålen.
Samferdsel
Sortland er et trafikknutepunkt, og de fleste veiene i Vesterålen møtes her. Rv. 85 går i bro over Sortlandssundet og forbinder Langøya med Hinnøya. På Langøya går Rv. 82 sørover til Hadseløya og Rv. 820 mot nord og vest. Sortland har daglig hurtigruteanløp. Kortbaneflyplass på Skagen lengst sør på Langøya (i Hadsel kommune).
Offentlige institusjoner
Hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge er etablert i Sortland tettsted, og her ligger også en av Telenors opplysningstjenester samt videregående skole med varierte studieretninger, psykiatrisk institusjon, idrettshall. Kommunen har ellers alpinsenter. 8 km sør for Sortland ligger Sortland videregående skole, Kleiva.
Sortland svarer til Sortland sogn og prestegjeld, Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, Sortland lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt og hører under Vesterålen tingrett.
Historikk og kultur
Sortland har atskillig turisttrafikk; fra Ramnflauget like nord for Sortland er det midnattssolutsikt 23. mai–23. juli. Fjellet Reka (607 moh.) vest for botnen av Eidsfjorden er blitt kalt Norges merkeligste fjell pga. sin svaie rygg. I havnehagen på Kleiva landbruksskole kan man ennå se den sjeldne nordlandshesten. Sigerfjord kirke har en St. Olavsfigur fra 1400-tallet.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en gull borg med tre ikke-krenelerte tårn mot en blå bakgrunn; henspiller på Sortland som Vesterålens «port» både landverts og sjøverts.
Navnet er egentlig et gårdsnavn, av norrønt S(v)ortuland, første ledd antakelig et elvenavn, Svarta, av svart.