Disney, Walt (portrett) (bilde)
Disney, Walt (frimerker) (bilde)
amerikansk filmprodusent, uten sammenligning det største navn i animasjonsfilmens historie. Disney sluttet tidlig selv å tegne og regissere; i stedet konsentrerte han seg om produsentrollen. I kraft av denne var han selskapets økonomiske og kunstneriske leder og fungerte som dets profil utad. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og fjernsynsprogrammer. Han mottok hele 29 Oscar-priser for filmene sine.
Disney gjorde sine første forsøk med tegnefilm i Kansas City rundt 1920. Sammen med Ub Iwerks, som ble hans viktigste samarbeidspartner gjennom mesteparten av karrieren, laget han 6 satiriske tegnefilmer under fellestittelen Laugh-O-Grams (1922–23), som de solgte til en lokal kino i Kansas City. Blant samarbeidspartnerne i Kansas City var også Hugh Harman og Rudolf Ising, som senere skulle legge grunnlaget for animasjonsfilmavdelingene både hos Warner Brothers og Metro-Goldwyn-Mayer.
Disney og hans stab flyttet til Hollywood 1923. Sammen med broren Roy, som forble Disneys forretningspartner gjennom hele karrieren, bygde han opp selskapet Walt Disney Productions. Med Iwerks' hjelp laget de filmserien Alice in Cartoonland der de kombinerte tegnefilm med en realfilmet Alice i hovedrollen. Figuren Oswald the Rabbit debuterte i 1927, men Disney måtte gi fra seg rettighetene til denne figuren til Charles Mintz. Disneys gjennombrudd kom med Steamboat Willie (1928) med bl.a. Mickey Mouse (Mikke Mus), en av de første tegnefilmene med lyd, og den første som klarte å synkronisere lyd og bilde på en tilfredsstillende måte. Mikke hadde debutert tidligere samme år i filmen Plane Crazy.
Parallelt med Mickey-filmene produserte Disney en serie filmer under fellestittelen Silly Symphonies, innledet med Skeleton Dance (1929). Flowers and Trees (1932) var den første film overhodet i 3-farget Technicolor. Three Little Pigs (Tre små griser, 1933) var et langt skritt i retning av å gi tegnefilmfigurer ulik personlighet, den gjorde også tittelmelodien Who is Afraid of the Big Bad Wolf til en slager. I The Old Mill (Den gamle møllen, 1937) innførtes multiplankameraet, en Iwerks-oppfinnelse som gjorde det mulig å skape tre-dimensjonal virkning i det ellers todimensjonale tegnefilmmediet. Med Silly Symphonies vant Disney samtlige tegnefilm-Oscars 1932–39. Han hadde også stor suksess med filmene om Pluto (debut i The Chain Gang, 1930), Goofy (norsk Langbein, debut i Mickey's Revue, 1932), Donald Duck (debut i The Wise Little Hen, 1934) og senere også Chip'n'Dale (norsk Snipp og Snapp, debut i Private Pluto, 1943).
I denne eksperimenterende tiden utviklet Disneystudioet arbeidsrutiner slik de fortsatt praktiseres av tegnefilmstudioer rundt omkring i verden, bl.a. med bruk av bildemanus. Filmene ble stadig mer teknisk fullkomne og mer og mer realistiske i form og innhold. Disney var perfeksjonist og ønsket å utvide tegnefilmformatet til helaftensfilm. Disneys første helaftens film Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dvergene) hadde premiere julen 1937. Denne ble fulgt opp av Pinocchio (1940) som av mange regnes som den teknisk beste tegnefilmen som noen gang er laget. Fantasia (1940) var et storslagent eksperiment der Disneytegnerne laget visualiseringer av kjente klassiske musikkstykker. Filmen ble ingen suksess i samtiden, og fikk først i slutten av 1960-årene den oppmerksomheten den fortjener. Men med Dumbo (1941) og Bambi (1942) var det slutt på den kreative storhetstiden til Disney. Krigen gjorde at Disney mistet viktige europeiske markeder. Fantasia ble en økonomisk fiasko, men større betydning hadde det at Disney mistet mange av sine beste medarbeidere under en streik 1941. Rundt 1000 ansatte hadde arbeidet i studioet under produksjonen av Snow White, og Disneyselskapet hadde blitt for stort til at den familiære tonen kunne opprettholdes.
Produksjonen av kortfilmer med Donald, Mikke osv. fortsatte med ca. 15 filmer i året til rundt 1955 da den avtok kraftig. Svært sjelden nådde disse filmene opp til filmene fra 1930-årene i kvalitet. Langfilmproduksjonen i 1940-årene bestod av en rekke sammensatte helaftensprogrammer som på ingen måte har oppnådd samme popularitet som de tidlige klassikerne. Med Cinderella (Askepott, 1950) vendte Disney tilbake til sitt klassiske format, og den ble fulgt opp av en rekke kinosuksesser. The Jungle Book (Jungelboken, 1967) var den siste tegnefilmen som ble produsert mens Disney levde.
Etter krigen tok Disney også opp produksjon av dokumentar- og spillefilmer. Naturfilmserien True-Life Adventures (Eventyr fra virkeligheten) omfattet kortfilmer fra Seal Island (Seløya, 1948) og Beaver Valley (Beverdalen, 1950) samt langfilmene The Living Desert (Den levende ørken, 1953), The Vanishing Prairie (Den store prærien, 1954) og The African Lion (Den afrikanske løven, 1955). Spillefilmproduksjonen begynte med Treasure Island (Skatten på Sjørøverøya, 1950), senere fulgt opp av bl.a. 20 000 Leagues under the Sea (En verdensomseiling under havet, 1954) og The Absent-Minded Professor (Høyere og høyere, professor, 1961). Mary Poppins (1964), en musikal med tegnede sekvenser og med Julie Andrews i hovedrollen, var konsernets største spillefilmsuksess til da.
I Skandinavia er mange av Disney-figurene minst like kjent som tegneseriefigurer som tegnefilmfigurer. Dette skyldes den svært solide posisjonen tegneserieheftet Donald Duck & Co har hatt siden det kom ut første gang i Norge i 1948. Med unntak av de aller første avistegneseriene om Mikke Mus fra 1930 var ikke Walt Disney særlig involvert i denne tegneserieproduksjonen. Carl Barks og Al Taliaferro var de viktigste skaperne av henholdsvis de lange seriene som ble publisert i egne tegneseriehefter og de korte Donald-tegneseriene som gikk i avisene.
Disney forstod tidlig hvilke muligheter som lå i fjernsynsmediet, og fjernsynsserien The Mickey Mouse Club, som hadde premiere på ABC i november 1955, var den største satsingen på barne-TV i USA til da. I 1955 åpnet han fornøyelsesparken Disneyland i Anaheim, California, som ble en stor suksess.
Om studioets virksomhet etter Disneys død, se Walt Disney Company.
Langfilmer med animasjon fra disney-selskapet
| År | Tittel | Filmtype |
| 1937 | Snow White and the Seven Dwarfs (Snehvit og de syv dverger) | tegnefilm |
| 1940 | Pinocchio | tegnefilm |
| 1940 | Fantasia | 8 tegnefilmer; også realfilm |
| 1941 | The Reluctant Dragon (Den fredsommelige dragen) | 5 tegnefilmer; også realfilm |
| 1941 | Dumbo | tegnefilm |
| 1942 | Bambi | tegnefilm |
| 1943 | Saludos Amigos | 4 tegnefilmer |
| 1943 | Victory Through Air Power | også realfilm |
| 1945 | The Three Caballeros | 3 tegnefilmer; også realfilm |
| 1946 | Make Mine Music (Spill for meg) | 10 tegnefilmer |
| 1946 | Song of the South | også realfilm |
| 1947 | Fun and Fancy Free | 2 tegnefilmer; også realfilm |
| 1948 | Melody Time | 7 tegnefilmer |
| 1949 | So Dear to My Heart | hovedsakelig realfilm |
| 1949 | Ichabod and Mr Toad | 2 tegnefilmer |
| 1950 | Cinderella (Askepott) | tegnefilm |
| 1951 | Alice in Wonderland (Alice i eventyrland) | tegnefilm |
| 1953 | Peter Pan | tegnefilm |
| 1955 | Lady and the Tramp (Lady og landstrykeren) | tegnefilm |
| 1959 | Sleeping Beauty (Tornerose) | tegnefilm |
| 1961 | One Hundred and One Dalmatians (Sjarmør i pels) | tegnefilm |
| 1963 | The Sword in the Stone (Sverdet i stenen) | tegnefilm |
| 1964 | Mary Poppins | hovedsakelig realfilm |
| 1967 | The Jungle Book (Jungelboken) | tegnefilm |
| 1970 | The Aristocats (Aristokattene) | tegnefilm |
| 1971 | Bedknobs and Broomsticks (Hokus, pokus, kosteskaft) | tegnefilm og realfilm |
| 1973 | Robin Hood | tegnefilm |
| 1977 | The Rescuers (Bernard og Bianca) | tegnefilm |
| 1977 | Pete's Dragon (Peter og draken Elliott) | tegnefilm og realfilm |
| 1981 | The Fox and the Hound (To gode venner –Tod og Copper) | tegnefilm |
| 1985 | The Black Cauldron | tegnefilm |
| 1986 | The Great Mouse Detective (Mesterdetektiven Basil Mus) | tegnefilm |
| 1988 | Oliver and Company (Oliver og gjengen) | tegnefilm |
| 1988 | Who Framed Roger Rabbit? (Hvem lurte Roger Rabbit?) | tegnefilm og realfilm |
| 1989 | The Little Mermaid (Den lille havfruen) | tegnefilm |
| 1990 | The Rescuers Down Under (Bernard og Bianca i Australia) | tegnefilm |
| 1991 | Beauty and the Beast (Skjønnheten og udyret) | tegnefilm |
| 1992 | Aladdin | tegnefilm |
| 1993 | The Nightmare Before Christmas (Et førjulsmareritt) | dukkefilm |
| 1994 | The Lion King (Løvenes konge) | tegnefilm |
| 1995 | Pocahontas | tegnefilm |
| 1995 | Toy Story | dataanimert film |
| 1998 | A Bug's Life (Småkryp) | dataanimert film |
| 1999 | Toy Story 2 | dataanimert film |
| 2001 | Monsters, Inc. (Monsterbedriften) | dataanimert film |
| 2003 | Finding Nemo (Oppdrag Nemo) | dataanimert film |
| 2003 | Brother Bear (Min bror bjørnen) | dataanimert film |
| 2004 | Home on the Range (Q-gjengen) | dataanimert film |
| 2004 | The Incredibles (De Utrolige) | dataanimert film |
| 2005 | Chicken Little | dataanimert film |
| 2006 | Cars | dataanimert film |
| 2007 | Ratatouille | dataanimert film |
| 2008 | WALL-E | dataanimert film og realfilm |
Tabellen omfatter kinolanserte langfilmer som inneholder animasjon og som er produsert av eller med medvirkning fra Walt Disney-selskapet.