Republikk i Afrika, lengst sør på det afrikanske kontinent. Landet vender ut mot det Indiske hav i øst og Atlanterhavet i vest. I nord grenser Sør-Afrika til Namibia, Botswana og Zimbabwe, i øst til Mosambik og Swaziland. Lesotho ligger omsluttet av Sør-Afrika i landets østlige del.
Mellom 1948 og 1994 førte et hvitt mindretallsregime en streng raseskillepolitikk (apartheid) som fratok svarte sørafrikanere borgerrettigheter. Apartheid ble offisielt avskaffet i 1991, og i 1994 avholdt Sør-Afrika sine første frie demokratiske valg. Den tidligere frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) har vunnet alle valg siden frigjøringen.
Sør-Afrika er i dag en stormakt på det afrikanske kontinentet, men sliter med store sosiale forskjeller mellom fattige og rike.
Sør-Afrikas nasjonalsang er en sang som kombinerer elementer fra Nkosi sikelel' iAfrika ('Gud velsigne Afrika') og Die Stem van Suid-Afrika ('Sør-Afrikas stemme').
FOLK OG SAMFUNN
Sør-Afrikas befolkning på litt under 52 millioner mennesker (2011) er svært sammensatt. Befolkningsveksten er på 1,1 %, mens forventet levealder er 59,1 år for kvinner og 54,9 for menn (2011). To tredjedeler av befolkningen bor i urbane områder.
Sør-Afrika preges fortsatt av apartheid-tiden, med store sosioøkonomiske forskjeller. Selv om myndighetene har innført flere velferdstjenester og sikret flere innbyggere tilgang til vann, elekstrisitet og bolig, sliter landet med høy arbeidsledighet, sosial uro og mye voldskriminalitet. Landreformene går også svært sakte. Flertallet av byboerne bor fortsatt i fattige områder i utkanten av byene, og de siste årene har det vært tusenvis av lokal protester mot manglende tjenesteyting.
Sør-Afrika har 11 offisielle språk. De to største gruppene i den svarte befolkningen er zulu og xhosa. Den hvite befolkningen består hovedsakelig av en gruppe etterkommere etter engelske innvandrere og Afrikaaner-befolkningen av nederlandsk (samt tysk og fransk) opprinnelse. Det er også en stor indisk og malayisk befolkning som kom som kontraktsarbeidere under kolonitiden. Fargede (Coloureds) brukes om etterkommere med blandet avstamning .
Religion spiller en viktig rolle i samfunnet. Flertallet tilhører ulike retninger innen kristendommen, som kom til landet med europeiske migranter. Islam, hinduisme, jødedom og buddhisme er de største religionene i tillegg til kristendom.
- Les mer om Sør-Afrikas befolkning og Religion i Sør-Afrika.
STAT OG POLITIKK
Sør-Afrika er en demokratisk republikk, ledet av en president. Landet er delt inn i ni provinser med eget parlament, men sentralstaten har stor makt. ANC har vunnet alle valg siden 1994. Denne dominansen betyr at sørafrikansk politikk preges av det som skjer i ANC og trepartialliansen. I 2009 ble Jacob Zuma (ANC) landets president, etter å ha vunnet en intern maktkamp om ledervervet i ANC mellom venstre- og høyresiden i partiet i 2007. ANC vant også valget i 2014, og Zuma ble gjenvalgt som president. Det største opposisjonspartiet er Democratic Alliance. De har ikke lyktes å true ANC sin nasjonale dominans, men sitter med makten i Western Cape-provinsen.
Landet har stor grad av presse- og organisasjonsfrihet, og konstitusjonen omfatter sentrale menneskerettigheter. Myndighetene er de siste årene blitt kritisert for å forsøke å svekke medias uavhengige rolle, og sivilsamfunnets handlingsrom er under press . Landet har også store utfordringer med økende korrupsjon.
Sør-Afrika er en økonomisk og militær stormakt i regionen, og har stor innflytelse i African Union (AU) og NEPAD i tillegg til SADC-samarbeidet. I 2010 ble Sør-Afrika medlem av BRICS-gruppen. Det sørafrikanske forsvaret deltar i flere freds- og sikkerhetsoperasjoner i Afrika, blant annet i demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk og i Darfur.
Sør-Afrika er også medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Commonwealth (utmeldt 1961–94).
- Les mer om Sør-Afrikas politiske system og Sør-Afrikas forsvar.
HISTORIE
Det moderne mennesket har eksistert i Sør-Afrika i tusenvis av år, og de første funnene er datert til over 500 000 år siden. To av de eldste befolkningsgruppene som lever i dagens Sør-Afrika er etterkommere av khoi-khoi og san. Bantufolk innvandret nordfra, deriblant gruppene Zulu og Xhosa. Portugiseren Diaz har fått æren av å oppdage Sør-Afrika i 1488, og portugiserne etablerte en del handel med lokalbefolkningen. Den europeiske påvirkningen satte fart da det nederlandske Ostindia-kompaniet etablerte en handelsstasjon i dagens Cape Town i 1652.
Sør-Afrikas nyere historie er dermed preget av kolonialisme og apartheid, og det ble etter hvert en kamp mellom engelsk og nederlandsk innflytelse. De nederlandske etterkommerne utviklet en nasjonal identitet som Afrikaanere/boere med sitt eget språk, Afrikaans, og ønsket en egen republikk. Den europeiske ekspansjonen, både av engelskmenn og boere, møtte hard motstand fra lokalbefolkningen. Det var langvarige kriger blant annet med det godt organiserte zulu-kongedømmet.
Landets industrialiserings- og urbaniseringsprosess skjøt fart da det ble oppdaget store mineralforekomster på slutten av 1800-tallet.
Etter to kriger mellom engelskmennene og boerne, ble den sørafrikanske unionen dannet i 1910. I 1948 vant Afrikaaner-partiet National Party (NP) valget og innførte apartheid. Apartheidpolitikken hadde også støtte i andre deler av den hvite befolkningen.
Apartheid fratok den svarte befolkningen alle statsborgerlige rettigheter, og møtte sterk motstand både nasjonalt og internasjonalt. ANC ble forbudt i 1960, men fortsatte å organisere motstanden i eksil. På 1980-tallet var regimet økonomisk og politisk svekket, og NP innledet forhandlinger om en fredelig overgang med ANC. Apartheid ble offisielt avskaffet i 1991, og 27. april 1994 avholdt landet sine første frie demokratiske valg.
Selv om Sør-Afrika har gjennomført en rekke reformer siden 1994, sliter samfunnet med ringvirkningene av apartheidtiden. De siste årene har det vært en stadig sterkere kritikk av regjeringspartiet, blant annet for manglende evne til å jevne ut forskjeller og for økende korrupsjon.
- Les mer om Sør-Afrikas historie.
SØR-AFRIKA OG NORGE
Det var mye støtte i Norge til den sørafrikanske frigjøringskampen. ANCs leder Albert Luthuli fikk Nobels fredspris i 1960, mens Desmond Tutu mottok prisen i 1984. Det var en sterk antiapartheidbevegelse i Norge, men norske økonomiske interesser gjorde at Norge lenge unnlot å vedta et forbud mot handel med apartheidregimet. Loven kom først i 1987. I 1993 fikk FW de Klerk og Nelson Mandela Nobels fredspris for sin innsats for en fredelig overgang til demokrati. I dag er det gode bilaterale relasjoner mellom Sør-Afrika og Norge, og det er en rekke samarbeid innen utdanning, forskning, i sivilsamfunnet og i næringslivet.
Sør-Afrika er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Sør-Afrika ved sin ambassade i Pretoria og konsulater i Cape Town, Durban og Johannesburg.