Bantu-talende kom til denne delen av det sørlige Afrika rundt 500 år før vår tidsregning. Før det dominerte san-folk fjellene som i dag er Lesotho. Det er antatt at san-folket har vært i området i minst 50 000 år, blant annet har de etterlatt seg hulemalerier.
Under zulu-krigene samlet basothoene seg under kong Moshoeshoe, som grunnla Basutoland. I de kommende tiårene var det ikke lenger zuluene som truet Basutoland, men boere, etterkommere av nederlandske bønder som ekspanderte fra Kapp-kolonien på kontinentets sørspiss. Trusselen fra boerne fikk kong Moshoeshoe til å søke beskyttelse hos britene, og kongedømmet hans ble i 1860-årene et britisk protektorat. Men i 1871 annekterte Kapp-kolonien protektoratet. Etter protester fra Storbritannia ble Basutoland en britisk koloni i 1884.
Etter hvert ble Kapp-kolonien til Sør-Afrika-unionen, og så et selvstendig, men segregert, Sør-Afrika. Basutoland fortsatte som britisk koloni fram til 1966, men nesten all økonomisk aktivitet i landet var knyttet til Sør-Afrika. Da landet ble selvstendig ble Jonathan Lebua fra Basotho National Party (BNP) statsminister. Landet fikk også en ny konge, Moshoeshoe II, og ett nytt navn, Lesotho.
Lesotho ble de fort et tilfluktsted for sørafrikanere på flukt fra det brutale apartheidstyret. Tidlig på 1960-tallet ble flere partier og fagforeninger forbudt i Sør-Afrika, mange antiapartheidsaktivister flyktet da til Lesotho, og videre derfra ut i verden. Den forbudte sørafrikanske frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) etablerte seg i Maseru. Dette gjorde forholdet mellom de to landene svært spent utover på 1970-tallet. Etter Soweto-opprøret i juni 1976 tilbød Lesotho studenter på flukt utdanning.
En del av flyktningene fikk også militær trening av andre sørafrikanere i eksil. Disse tok seg så igjen tilbake i Sør-Afrika og utførte både sabotasje og angrep på sørafrikansk politi. I 1982 hadde Sør-Afrika fått nok og sendte det første av flere militære raid inn i det lille fjellandet. Mer enn 100 soldater deltok, og 42 mennesker, inkludert tre barn, ble drept.
Lesothos politikk har siden selvstendigheten vært dominert av noen få partier. Ved siden av Lebuas Basotho National Party, hadde Basotho Congress Party betydelig støtte. De ledet på meningsmålingene foran valget i 1970, men Lebua satt grunnloven til side og sendte kongen i eksil. Lebua gjennomførte altså et statskupp. Fire år senere forsøkte BCP å komme tilbake gjennom enda et kupp, men lyktes ikke. Etter hvert dannet medlemmer av BCP Lesotho Liberation Army (LLA), som ble en alliert av de sørafrikanske styrkene som stadig invaderte på jakt etter ANC-medlemmer. Spenningen mellom de to landene kulminerte i 1986, da Sør-Afrika blokkerte alle veier inn og ut av Lesotho, med den umiddelbare effekt at det ble dårlig med mat og forsyninger.
Tjue dager inn i blokaden ble Lebuas regjering avsatt av et militærkupp. Deretter fulgte en turbulent periode, hvor også kongen gikk i eksil, og kom tilbake, før man i 1993 kunne arrangere nye valg. Uroen ga seg imidlertid ikke, etter nye valg i 1998 brøt det ut opptøyer i Maseru, og den regionale samarbeidsorganisasjonen Southern African Development Community (SADC) besluttet å bryte inn og Sør-Afrika sendte tropper for å gjenopprette orden. Siden 1998 har uroen fortsatt i politikken, men uten store omveltninger som tidligere.
Kommentarer (2)
skrev Håkon Arnljot Sukke
I første avsnitt til artikkelen om Lesotho står det at offisielle språk er sotho og engelsk- det må rettes til sesotho og engelsk(jfr. artikkel hvor det er rett skrivemåte)
svarte Ida Scott
Hei! Tusen takk for kommentar. Jeg har nå endra faktaboksen slik at det står sesotho der også. Mvh Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.