Enkeltvedtak er en avgjørelse som treffes av et offentlig forvaltningsorgan om enkeltpersoner eller rettssubjekters rettigheter eller plikter av offentligrettslig karakter. Dette kan for eksempel være ved tildeling eller avslag på søknad om byggetillatelse, trygd, statsborgerskap, praktisk eller økonomisk bistand til noen som er avhengig av dette, samt påbud om tiltak for å motvirke helseskade på arbeidsplass eller bedre den hygieniske standarden på en restaurant eller et gatekjøkken.
enkeltvedtak
Forholdet til andre avgjørelser
I forvaltningsloven er det et viktig skille mellom enkeltvedtak og andre avgjørelser som ikke i seg selv skaper rettigheter og plikter for én bestemt borger – som rent administrative beslutninger, herunder om saksbehandlingen, rene uttalelser eller råd, og rent praktiske beslutninger og gjennomføring av vedtak om rettigheter eller plikter.
Utenfor dette begrepet faller også avtaler om privatrettslige forhold, som krever tilslutning fra motparten for å skape rettigheter og plikter, men her vil lovens regler om enkeltvedtak stadig gjelde deler av slik avtale der forvaltningen fastsetter innholdet av forvaltningsvedtak hjemlet i lov, som utslippstillatelse etter miljølovgivningen, reguleringsplan etter plan- og bygningslovgivningen eller tillatelse til fiskeoppdrett etter akvamiljølovgivningen.
I tillegg må det skilles mellom enkeltvedtak og forskrifter, som er generelle regler som fastsetter rettigheter eller plikter for alle borgerne på linje med lovbestemmelser.
Rettssikkerhet
For enkeltvedtak har forvaltningslovens kapitler IV-VI særskilte regler som skal sikre rettssikkerheten for den saken direkte gjelder («parten») under saksbehandlingen. Parten har krav på forhåndsvarsel når saken settes i gang og har rett til å uttale seg før det treffes vedtak, og hen har rett til å få innsyn i og kopi av alle dokumenter i saken (partsoffentlighet eller partsinnsyn). Denne innsynsretten gjelder ikke for rent interne saksdokumenter i forvaltningsorganet, men parten har uansett alltid rett til å bli kjent med alle faktaopplysninger som inngår i saksmaterialet, herunder anslag og prognoser om faktiske forhold, og også rett til innsyn i alle dokumenter som sendes ut til folkevalgte organer i kommune eller fylkeskommune. Partsinnsynet omfatter som alminnelig regel også taushetspliktbelagte opplysninger, men da får parten taushetsplikt om det hen får vite på denne måten.
Skriftlighet
Vedtaket skal være skriftlig, og det skal gis skriftlig beskjed til parten om dette. Det skal også som alminnelig regel gis skriftlig begrunnelse for det, normalt samtidig med vedtaket.
Klage
Enkeltvedtak kan påklages til overordnet forvaltningsorgan, som kan overprøve alle sider av vedtaket. Også andre enn partene kan ha klagerett, dersom de blir sterkt berørt av vedtaket eller representerer en organisasjon eller lignende som er engasjert på det aktuelle saksområdet.
Kommentarer (2)
skrev Knut A. Rosvold
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.