Erik 12 Magnusson, eldste sønn av den norsk-svenske konge Magnus Eriksson og dronning Blanka, ble 1344 hyllet som svensk tronfølger og stod tolv år senere formelt i spissen for det opprør svenske stormenn fikk i stand for å fordrive kong Magnus. Ved et forlik 1357 ble Magnus nødt til å dele riket med Erik, som også fikk rett til kongsnavnet. Striden fortsatte imidlertid etter at kong Magnus hadde fått hjelp fra Norge og fra Danmark. Erik døde 1359 av pest, sammen med sin dronning Beatrix av Brandenburg. Ryktene om at kongeparet ble forgiftet, synes å ha lite for seg.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 582 tegn.