Fjord på vestkysten av Spitsbergen, Svalbard, på ca. 79° n.br. Blant flere tidligere navn var Baye du Roi (1782) og Kings Bay (1820) som så ble fornorsket til Kongsfjorden.
Fjorden er 4–10 km bred og ca. 30 km lang og strekker seg fra Kapp Mitra-Kvadehuken til isbreene innerst (sørøstligst) i fjorden. Kongsbreen/Kongsvegen og Kronebreen har trukket seg et godt stykke tilbake de senere årene. Kongsfjorden har felles munning med Krossfjorden. Innerst i fjorden ligger Lovénøyane og over breene ser en de Tre Kroner, nunatakkene (fjelltoppene) Svea og Nora, begge på 1226 m, og Dana på 1175 m.
Kongsfjorden er en av de vakreste av Spitsbergens fjorder og besøkes ofte av turistbåter. På sørvestsiden av fjorden ligger Ny-Ålesund med et lite felt av tertiære kullforekomster. Gruvedriften tok slutt i 1963, men stedet drives videre av Kings Bay AS som base for internasjonal forskning.
På andre siden av fjorden ligger restene av et historisk marmorbrudd, kjent som London eller Ny-London. Kongsfjorden er vanligvis lite plaget av drivis og gir gode havnemuligheter mesteparten av året. Klimaendringene har siden 2010-tallet preget Kongsfjorden. Per 2017 har ikke fjorden vært dekket av fastis på cirka 8 år.