Sortland, kommune i Nordland fylke, omkring Sortlandssundet i Vesterålen. Sortland omfatter østre del av Langøya (266 km²) og vestre og nordre del (omkring Godfjorden) av Hinnøya (453 km²), samt en rekke mindre, ubebodde øyer, holmer og skjær i Sortlandssundet og Godfjorden.
Sortland ble opprettet 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen hadde uendrete grenser frem til 1963 da den fikk to utvidelser: områdene omkring indre og vestre del av Eidsfjorden ble overført fra Hadsel kommune, likeledes ble Holmområdet ved Gavlfjorden lengst sør i den daværende Langenes kommune overført til Sortland. Sortland fikk sine nåværende grenser 2000 da området rundt Godfjorden nord på Hinnøya ble overført fra Kvæfjord kommune i Troms.
Sortland grenser på Langøya til Hadsel i sør, Bø i vest og Øksnes i nordvest, og på Hinnøya til Andøy i nord, Kvæfjord i Troms i øst og Lødingen og Vågan i sør.
Natur
Berggrunnen består i størstedelen av kommunen av prekambriske gneisbergarter som er blant de aller eldste bergartene her i landet (2900–2500 millioner år). Noe yngre, men likevel svært gamle dypbergarter tilhørende de såkalte Lofoten-eruptivene (blant annet granitt og granodioritt) har trengt gjennom disse gneisene enkelte steder, for eksempel rundt indre del av Godfjorden og nord for Møysalen på Hinnøya. Ellers forekommer dypbergarten gabbro i et område på Langøya, sørvest for kommunesenteret. I et gneisområde ved Jennestad nordvest for Sortland tettsted er det et mindre skiferfelt med en nedlagt grafittgruve.
Strandflaten er godt utviklet i det meste av kommunen, og hele 31 prosent av arealet ligger under 60 moh. Hinnøy-delen er mest berglendt; den er oppskåret av flere mindre fjorder, dels med avlange innsjøer innenfor. Fjellene når her opp i 800–1000 moh. med Møysalen (1262 moh.) på grensen til Lødingen som kommunens høyeste fjell. Også Langøydelen er oppskåret av mindre fjorder. Høyeste fjell her er Ol-Hansatinden på grensen til Hadsel i sør (749 moh.).
Møysalen med omliggende fjelltrakter ble 2003 opprettet som nasjonalpark; i alt 51 km², 118 km² inkludert det tilstøtende landskapsvernområdet. Av dette ligger bare en mindre del i Sortland.
Bosetning
Av kommunens befolkning er 27 prosent bosatt på Hinnøya (2016); her finner en tettstedene Sigerfjord og Strand med henholdsvis 776 og 666 innbyggere (2015). Langøya med administrasjonssenteret Sortland (5158 innbyggere 2015) har 73 prosent av kommunens befolkning (2016). I alt bor 65 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2015).
Med unntak av perioden fra sist på 1950-tallet til midt på 1970-tallet har folketallet i Sortland (med dagens grenser) økt, til dels betydelig, i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2006–2016 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet. Av nordlandskommunene hadde bare Bodø og Hadsel større vekst i denne tiårsperioden.
Sortland tettsted fikk 1997 bystatus etter vedtak i kommunestyret.
Næringsliv
Tettstedet Sortland er foruten å være administrasjonssenter i kommunen et betydelig kommunikasjons- og skolesenter, likeledes det viktigste handels- og servicesenteret i Vesterålen. I Sortland finner en ellers hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge. Disse forholdene avspeiler servicenæringenes samlede andel av kommunens arbeidsplasser, 80 prosent mot 76 prosent i fylket som helhet (2015).
Jordbruk og fiske er viktig næringer i Sortland utenom tettstedene, og rundt fire prosent av arbeidsplassene i kommunen som helhet er i primærnæringene (2014). Jordbruket er særlig utbredt på Langøya, og domineres av et allsidig husdyrhold, særlig storfe og sau, men det drives også noe hønsehold. Kommunen har ellers størst grønnsaksareal blant kommunene i fylket nord for Salten.
Fiskeflåten består for det meste av mindre båter. Flåten hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2014 fangster til en førstehåndsverdi på 150,7 millioner kroner, det aller meste torsk og lignende arter. Det meste av fangstene ilandføres utenfor kommunen. Eidsfjorden på Langøya var tidligere kjent som en meget god sildefjord. Det fiskes fortsatt noe sild, makrell, lodde, med videre, men dette fisket foregår hovedsakelig utenfor kysten. Det drives adskillig havbruksvirksomhet i Sortlandssundet og i Eidsfjorden.
Industrien omfatter fire prosent av arbeidsplassene i Sortland, 16 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Næringen domineres av fem bransjer (andel av industriens sysselsatte 2014): næringsmiddelindustri, i første rekke fiskeforedling (29 prosent), verkstedindustri, særlig maskin- og metallvareindustri (25 prosent), gummi- plast- og mineralsk industri, blant annet en betongvarefabrikk (17 prosent), grafisk industri (10 prosent) og bergverk (9 prosent). Innen næringsmiddelindustrien merkes særlig Vesteraalens AS i kommunesenteret med blant annet hermetikkindustri og produksjon av fiskeoljer.
Kommunen har fire kraftstasjoner: Vangpollen kraftverk innerst i Sigerfjorden og tre kraftverk ved Djupfjorden, alle på Hinnøya. Disse har til sammen en maksimal ytelse på 12,9 MW og en midlere årsproduksjon på 54,3 GWh. Største enkeltverk er Djupfjord I med 5,1 MW.
Sortlands rolle som regionalt senter avspeiles i at kommunen har arbeidsplassoverskudd og dermed netto innpendling. Av innpendlerne til kommunen er de fleste bosatt i Hadsel.
Samferdsel
Sortland er et trafikknutepunkt, og de fleste hovedveiene i Vesterålen møtes her. Rv. 85 går i bro over Sortlandssundet og forbinder Langøya med Hinnøya og E 10 (Kong Olavs vei) i Gullesfjordbotn. På Langøya går Fv. 82 fra Sortland sørover til Hadseløya og via bilferge Melbu–Fiskebøl til E 10 (se Lofast). Fv. 82 fortsetter fra Sortlandsbrua langs vestsiden av Hinnøya nordover til Andøya.
Fra kommunesenteret går ellers Fv. 820 vestover rundt botnen av Eidsfjorden og til Bø lengst sørvest på Langøya. Fra Strand innerst i Eidsfjorden fører Fv. 821 nordover til Myre, kommunesenteret i Øksnes.
Sortland har daglige hurtigruteanløp. Det er kortbaneflyplass lengst sør på Langøya (Stokmarknes lufthavn Skagen), 23 km fra Sortland tettsted.
Administrative inndelinger og offentlige institusjoner
Hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge er etablert i Sortland tettsted. Her ligger også Sortland videregående skole med varierte studieretninger og med en avdeling på Kleiva for naturbruk og helse og oppvekst (tidligere Kleiva landbruksskole), åtte km sør for kommunesenteret. I tettstedet er det idrettshall med svømmebasseng. I Ånstadblåheia nordøst for kommunesenteret ligger Vesterålens eneste alpinanlegg og på Kjerringnes på Hinnøya sør for Sortlandsbrua Vesterålens eneste golfbane.
Sortland hører til Nordland politidistrikt , Vesterålen tingrett og Hålogaland lagmannsrett . Kommunen er med i regionrådet Vesterålen regionråd sammen med Andøy , Bø , Hadsel , Lødingen og Øksnes . Sortland kommune svarer til soknet Sortland i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke .
Mot slutten av 1800-tallet hørte Sortland til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.
Historikk og kultur
Sortland har atskillig turisttrafikk med flere hoteller og campingplasser og en rekke andre overnattingstilbud. Fra Ramnflauget like nord for kommunesenteret er det midnattssolutsikt fra 23. mai til 23. juli.
Fjellet Reka (605 moh.) vest for botnen av Eidsfjorden er blitt kalt Norges merkeligste fjell på grunn av sin svaie rygg. I havnehagen på Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, tidligere landbruksskole, kan man ennå se den sjeldne nordlandshesten.
Vedrørende avisutgivelser i kommunen og aktiviteten rundt «Kulturfabrikken» i kommunesenteret, se Sortland tettsted.
Alle kommunens kirker er fra 1900-tallet: Sortland kirke, hovedkirken, er en korskirke i tre fra 1901, Sigerfjord kirke en langkirke i tre fra 1933 med en St. Olavsfigur fra 1400-tallet og Indre Eidsfjord kirke en langkirke i tre fra 1970.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en gull borg med tre ikke-krenelerte tårn mot en blå bakgrunn; henspiller på Sortland som Vesterålens «port» både landverts og sjøverts; bakgrunnsfargen henspiller på havet.
Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt S(v)ortuland, første ledd antakelig et elvenavn, Svarta, laget til fargen svart.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Kari Linbekk m. fl-: Lofoten og Vesterålens historie, 3 bind, utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen 1978-2005