Dagligvareforretning, butikk som tar sikte på å dekke forbrukeres daglige behov for matvarer, vaskeartikler, andre husholdningsartikler o.l.
Typer
Det har etter hvert utviklet seg forskjellige typer dagligvareforretninger. Lavprisbutikkene har gjerne hatt et noe begrenset utvalg og mangler ofte ferskvareavdelinger, mens supermarkeder har hatt større utvalg. Siden 1970-årene har innvandrere satt sitt preg på deler av dagligvarehandelen i de større byene med et delvis særegent vareutvalg basert på egenimport.
Kjeder
Et internasjonalt trekk innen dagligvarehandelen, som også gjenfinnes i Norge, er butikkjedenes økte betydning. Mens kjedene tidligere var løse, frivillige sammenslutninger, gjerne knyttet mot en felles grossist, utviklet det seg i 1980-årene fastere og mer forpliktende samarbeid innen flere kjeder, bl.a. kjennetegnet av sterkere bindinger mellom grossist og detaljist og av mer enhetlig butikkdesign, vareutvalg og priser. Forskjellige kjeder er samlet under felles eierskap.
Nesten all omsetning av daglivarer går gjennom kjedetilknyttede dagligvareforretninger, innen NorgesGruppen (eks. KIWI, Meny, Spar/Eurospar, Joker, Nærbutikken), Reitangruppen (Rema1000) og Coop (eks. Mega, Obs!, Prix, Extra, Marked, Matkroken).
Om kjededrift og butikkdrift i alminnelighet, se for øvrig detaljhandel .