dagligvarebutikk

Lavpris supermarked er et butikkformat med lave priser som profil overfor kunden. Gunstige innkjøp, vareutvalg som favoriserer varer som selges ofte, samt lave personalgoder er blant forhold som skaper god lønnsomhet for dette butikkformatet. Eksempler er kjedene Kiwi, Extra og Rema 1000. Butikkene er gjerne godt tilgjengelige med bil og kan ligge i utkanten av byer og tettsteder og i boligområder.

For fullsortiments stormarkeder er et stort vareutvalg, samt egne ferskvarer innenfor fisk, kjøtt og delikatesse- og bakevarer, viktige profilbærere. Disse butikkene tilbyr også varer som ikke nødvendigvis selges ofte, men som kunder med et spesielt behov kan verdsette å finne. Eksempler utover spesialiserte ferskvarer kan være mer sjeldent krydder og større utvalg av glutenfrie matvarer. Driftskostnadene er høyere enn for lavpris supermarkedsbutikker, blant annet med større lokaler, dyrere eksponering og høyere personalkostnader. Dette gjør at det generelle prisnivået er høyere i disse butikkene enn for lavprisbutikker. I Norge faller Meny og Coop Mega under denne kategorien. Fullsortiments- og stormarkedskonseptene er færre i antall og har gjerne sentral beliggenhet i byer og større tettsteder. Lokalisering inne på kjøpesentre er også vanlig.

Nærbutikk-formatet finnes på mindre steder, men også i byer. Butikkjeder som Spar, Joker og Matkroken er eksempler. Vareutvalget her er gjerne enklere enn lavpris supermarkeder og fullsortimentsbutikkene. Profilen er lokal tilhørighet, nærhet og personlig service.

Servicehandel består av gjennomfartsbaserte formater der Mix, Deli de Luca, 7-Eleven, Narvesen og bensinstasjoner er eksempler. Gunstig beliggenhet for disse butikkene er der hvor folk ferdes i bil, men sterke innslag av syklende og gående er også vanlig. Narvesen kan også ofte være lokalisert inne på kjøpesentre. Servicehandelen økte over flere tiår sin markedsandel innenfor tradisjonelle dagligvarer. Fortrinnene hos disse ligger i gunstig lokalisering og åpningstider som dekker hele døgnet. Pris blir da av mindre betydning for kundene. Lønnsomheten i salg av dagligvarer gjennom disse konseptene kan derfor være god, sett i forhold til omsatt volum. Gjennom utvidede åpningstider har imidlertid dagligvarebutikkene tatt tilbake mye av salget de mistet til servicehandelen. I dag satser disse butikkene heller på varm mat, bakervarer, varme og kalde drikker og tradisjonelle kioskvarer.

Tradisjonelle spesialforretninger innenfor kjøtt, fisk og frukt og grønt finnes i bygater og tettsteder, men er relativt få i antall. Lokalisering inne på kjøpesentre som supplement til fullsortimentskonsepter har vist seg vellykket. Mer særegne konsepter som selger te og kaffe, bakevarer eller helsekost er også eksempler på spesialforretninger uten at markedsandelene for disse, sett i lys av i dagligvarehandelen totalt sett, er store.

Hypermarked er en stor butikk med bredt vareutvalg, ikke bare innenfor dagligvarer, men også innen klær, elektronikk, møbler og sportsutstyr. Profilen er lave priser og stort utvalg av ulike varegrupper på ett sted. I Norge har Coop et hypermarkedskonsept, Coop Obs.

Dagligvarer levert på døren eller via hentepunkter er også etter hvert blitt vanlig. Flere av aktørene i dagligvarebransjen har nettbutikker for bestilling og kan bringe varene hjem til kunden. For eksempel har Meny en nettbutikk hvor du kan bestille matvarer til hjemmelevering. De tilbyr blant annet ferskvarer, frukt og grønt, bakervarer, kjøtt og fisk. Enkelte steder i landet kan man også handle med Oda, som er en utelukkende nettbasert dagligvareaktør. De tilbyr et stort utvalg av dagligvarer med hjemlevering til lave priser. De har mange ulike varer, inkludert spesialvarer, verktøy, bøker, og leker.

Matkasser har vokst fram som et alternativ som tilbyr matvarer som en del av komplette løsninger for måltider gjennom uken. Eksempler er Adams Matkasse og Hello Fresh, som tilbyr ulike matkasser avhengig av hvilke middager man er ute etter. Man kan da velge mellom et utvalg av retter hver uke, inkludert vegetarmåltider, fisk, og kjøttretter, og får tilsendt råvarer og oppskrifter. Matkassene kan også vøre temabaserte – for eksempel tilbyr Godtlevert egne løsninger for de som ønsker å gå ned i vekt, og Kokkeløren har kortreist mat og bærekraft som underliggende temaer.