Holtålen, kommune i Trøndelag, øverst i Gauldalen nordvest for Røros.
Natur
Holtålen består av Gaulas dalføre med sidedaler og ås- og fjelltrakter omkring. Nederst er både hoveddalen og sidedalene sterkt nedskåret med bratte skogsider, og dalbunnen er på 230 moh.
Lenger oppe vider dalen seg ut med slake fjellsider, og dalbunnen i Rugldalen i grensetraktene mot Røros ligger på 650 moh. Fjellområdene ligger på 700–1200 moh., høyest er Forollshogna (1332 moh.) på grensen til Midtre Gauldal i sørvest.
Berggrunnen består av omdannede kambrosiluriske skifere isprengt noe gabbro og granitt. I grensesonen finnes malmforekomster med innhold av kobber, svovel og sink. 86 % av landarealet ligger over 600 moh.
Bosetning
Befolkningen har gått tilbake siden siste krig, i perioden 1994–2004 med gjennomsnittlig 2,1 % årlig. Bosetningen ligger hovedsakelig i Gaulas og Ruglas dalføre og i Hessdalen, en sidedal mot sørvest. Tettest er bosetningen rundt administrasjonssenteret Ålen. Kommunen har ingen tettsteder.
Næringsliv
Jord- og skogbruk er viktige næringer med hovedvekt på storfe- og sauehold. Nesten hele jordbruksarealet er eng og beite. I skogene ble det 2002 avvirket drøyt 7200 m3, hovedsakelig gran. Industrien sysselsetter 17 % av yrkestakerne, viktigst er trevare- og møbelindustri, samt jern- og metallvare industri (produksjon av byggelementer). Killingdal gruber, som utvant svovelkis, ble nedlagt 1986.
Samferdsel
Rv. 30 (Støren–Røros–Koppang) og Rørosbanen går gjennom Holtålen.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Holtålen hører til Trøndelag politidistrikt, Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Fjellregionen regionråd sammen med Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Røros, Tolga og Tynset.
Holtålen kommune tilsvarer de tre soknene Haltdalen, Hessdalen og Ålen i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Holtålen til Guldalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Holtålen
For statistiske formål er Holtålen kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 42 grunnkretser:
- Haltdalen: Langlete/Gilset, Gårde/Engan, Ysetmoen, Nordaune/Midtaune/Tronsaune, Strandan/Evenmo, Bjørgan, Heksem/Grøt, Husmåssåsida, Ramlo/Drøyvoll/Tamlaget/Åsen, Nålsjøan, Bukkhåmmåren, Hyllingen, Vollfjellet, Hofjellet, Ledalen, Bollingmomarka
- Ålen: Stensli/Almås, Eide, Nord i Dalen, Ust i Dalen, Nøra, Renbygda, Mosletta/Eggagrenda/Vollgrenda, Graftås, Reitan, Skårdalsgrenda/Vongrava/Nesvoll, Melia/Holla, Grønfjellet, Holdsjøen, Folldalen, Kjølifjellet, Gauldalen, Riasten, Volan, Skarvan, Killingdalen, Rundhøgda, Storvollhøgda, Hesjøen, Øyungen, Fora, Båttjøndalen
Historikk og kultur
Kommunen ble dannet i 1972 ved sammenslutning av de tidligere kommuner Haltdalen og Ålen. Disse to hadde også tidligere vært én kommune inntil 1855, da under navnet Holtaalen.
Ålen bygdemuseum, Eggen gård, med bl.a. en hovedbygning fra tidlig på 1700-tallet. Ålen kirke, langkirke i tre, bygd 1881 i nygotisk stil.
I Haltdalen stod Haltdalen stavkirke, i dag på Trøndelag folkemuseum.
Naturfotografen Jon Østeng Hov (f 1936) har eget galleri i Ålen. I Ålen Norsk UFO-senter med utgangspunkt i det kjente Hessdalsfenomenet. Ålen skisenter.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en stående sølv rype mot en rød bakgrunn; gjenspeiler rypejakten i kommunen.
Navnet er brukt fra middelalderen om herredet Haltdalen, første ledd er muligens elvenavnet Holta, annet ledd norrønt áll, 'stripe, smal renne'.