Rørosbanen er jernbanestrekningen Hamar–Elverum–Tynset–Røros–Støren. Dette var Norges første stambane.
Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. Dens høyeste punkt nord for Glåmos ligger 670 meter over havet, nær 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.
Banen har dieseldrift, men det foreligger en anbefaling fra Bane NOR om at både Rørosbanen og Solørbanen bør elektrifiseres.
Den høytidelige åpningen av hele banen ble foretatt 13. oktober 1877, men enkelte strekninger var bygd ferdig og var i drift tidligere. Hamar–Grundsetbanen ble åpnet i 1862, strekningen Grundset–Rena i 1871 og Rena–Koppang i 1875. I den nordlige delen åpnet Støren–Singsås i 1876 og Singsås–Røros–Koppang i løpet av 1877.
Størenbanen mellom Trondheim og Støren åpnet allerede i 1864 og var fra 1877 en del av Rørosbanen. Fra Dovrebanens åpning i 1921 er Størenbanen en del av denne.
Rørosbanen var den første stambanen i Norge, og knyttet det nordenfjeldske Norge til Østlandet. De første årene gikk banen ut fra Hamar, inntil Hedemarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar ble åpnet i 1880. Til da måtte trafikken gå med båt fra Eidsvoll over Mjøsa til Hamar. Hjuldamperen Skibladner er i dag et levende minne om den tidens reisemåter.
Erfaringene med de første jernbanene i Norge var meget gode, og interessen hos politikerne for videre utbygging av et jernbanenett var stor. Vedtakene i Stortinget om Rørosbanen ble fattet i 1857 (Hamar–Grundset), 1869 (Grundset–Rena) og 1872 (Rena–Støren). Det har ofte vært sterke lokale diskusjoner om valg av trasé for jernbanene, og Rørosbanen var intet unntak. Her sto diskusjonen om en linje fra Tynset over Kvikne til Ulsberg og ned til Støren med sidelinje fra Tynset til Røros, eller den vedtatte linjen om Røros. Særlig trønderne var sterkt engasjert i linjen direkte fra Støren til Røros.
Frem til 1944 var Røros stasjon knyttet til hovedlinjen ved et sidespor som gjorde at tog sørfra måtte rygges inn på stasjonen, mens togene nordfra kunne kjøres direkte inn, men måtte rygge ut igjen. Den nye direktelinjen var ferdig i desember 1944.
Da banen ble vedtatt, ble det også diskusjon om sporvidden. Mange utbygginger krevde penger, og Stortinget valgte derfor bygging med smalspor på Rørosbanen. På de tidspunktene banen ble vedtatt, var det ingen tilknytning til normalsporbaner: Størenbanen var smalsporet, og de normalsporede banene Hedemarksbanen og Solørbanen ble begge bygget etter at Rørosbanen sto ferdig. Omlegging til normalspor startet i 1917 da strekningen Elverum–Rena fikk tresporet drift (både smalspor og normalspor med en ytre skinne), og i 1919 da Hamar–Elverum fikk det samme. Strekningen Hamar–Koppang fikk i 1931 fullt normalspor, og den siste delen, Koppang–Støren, i 1941. Størenbanen hadde normalspor fra 1921.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.