Hamar

Berggrunnen består i den sørlige delen av kalkstein og kalkholdig skifer (kambrosilur), med et fruktbart sletteland som er lett å dyrke. Fra Mjøsa stiger landet slakt mot øst og nord. I Vangsåsen går gardsbebyggelsen opp til 500 moh. Hamar strekker seg videre nordover gjennom et myrlendt landskap med skogkledde åser opp til den sørlige delen av Hedmarksvidda. Her er berggrunnen sparagmitt.

I Mjøsa nær bysentrum ligger Åkersvika naturreservat, som er vernet på grunn av sin betydning for fuglelivet. I alt er 15 prosent av kommunens landareal verna som naturreservat (2023). Raufjellet lengst i nord inngår i Hemmeldalen naturreservat. I skog- og myrområdene lenger ned finner en blant annet Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat.

Bosetningen er sterkt konsentrert til Hamar tettsted, som har 83 prosent av kommunens befolkning. Forretnings- og administrasjonssenteret ligger på det eldste byområdet fra jernbanestasjonen til Stortorget. Sentrum er delvis fornyet, men har fremdeles en blandet bebyggelse med innslag av lave murhus. Utenom byen og tettstedene er områdene i nedre Vang relativt tett befolket.

I tiårsperioden 2015–2024 økte kommunens folketall med 10,2 prosent, mot 2,2 prosent i Innlandet fylke som helhet. Hamar er den kommunen i fylket som har hatt sterkest vekst i perioden.

Næringslivet bærer preg av byens funksjoner overfor omlandet som servicesenter, handelssenter og trafikknutepunkt. Etter sammenslåingen med Vang er Hamar også blitt en betydelig jordbrukskommune.

Hamar utviklet seg tidlig til en viktig industriby, for det meste basert på foredling fra landbruket; de første industribedriftene var et bryggeri og en mjølkefabrikk. Selv om de gamle bedriftene er forsvunnet, er landbrukstilknyttet virksomhet fortsatt viktig. Hamar er også et senter for norsk husdyravl. I 1980- og 1990-årene gikk tradisjonell industri tilbake, særlig verksted- og bekledningsindustrien, mens produksjon av edelmetaller fortsatt er vel etablert. I senere år er det skapt arbeidsplasser innenfor helt nye bransjer som spillteknologi og VR.

Alt i alt var bare tre prosent av arbeidsplassene i industrien (2023). Hovednæringen er nå servicenæringene, med vekt på offentlig og privat tjenesteyting og varehandel, hotell- og restaurantdrift.

Hamar har stor innpendling fra nabokommunene. I 2023 hadde Hamar en netto innpendling på 4500 personer, svarende til 22 prosent av arbeidsplassene i kommunen.

I Hamar utkommer dagsavisen Hamar Arbeiderblad, og tidligere blant annet også avisen Hamar Dagblad.

Hamar er knutepunkt i et godt veinett, med E6 som går like øst for bysenteret og riksveg 25 mot Elverum og Østerdalen og videre østover gjennom Trysil til Sverige. Dovrebanen (Oslo–Trondheim) går gjennom Hamar, og herfra går Rørosbanen over Elverum og Røros til Trondheim. Byen har daglig anløp av hjuldamperen Skibladner i sommersesongen.

Hamar er et viktig administrasjonssenter med blant annet kontorer for Innlandet fylkeskommune, Østre Innlandet tingrett, Eidsivating lagmannsrett, Helse Sør-Øst, Innlandet politidistrikt, Hedmark og Opplands statsadvokatembeter, Spesialenheten for politisaker, biskopen i Hamar bispedømme og statsarkivet for Innlandet. Skogfrøverket ligger i Hamar, videre Norsk Tippings hovedadministrasjon.

Hamar er et viktig skolesenter, med Hamar katedralskole, Storhamar videregående skole og Høgskolen i Innlandet lærerutdanning og avdeling for landbruk og naturfag. På Ridabu øst for sentrum ligger Toneheim folkehøgskole, som spesialiserer seg på musikk, og nord for sentrum ligger den kristne Hedmarktoppen folkehøyskole. Sykehuset Innlandet har sykehus i Hamar.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Løten, Ringsaker og Stange.

Hamar kommune tilsvarer de to sokna Hamar og Vang i Hamar domprosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Hamar til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Middelalderens Hamar-kaupang ble sannsynligvis grunnlagt midt på 1000-tallet, og Hamar var bispesete fra 1153 til reformasjonen. Etter brenningen av byen under Den nordiske sjuårskrigen 1563 til 1570 ble Hamar nedlagt som kaupang.

Det nye Hamar ble opprettet ved et stortingsvedtak. Lov om Oprettelsen af Kjøbstaden Hamar ble vedtatt i Stortinget 26. april 1848. Den nye byen ble lagt noe lenger øst enn middelalderkaupangen, på gårdene Storhamar og Holsets grunn på et område hvor det fra før bare fantes fem husmannsplasser. Byplanen ble tegnet av landets kanaldirektør, ingeniørpremierløytnant Christian Balle Røyem (1813–1874). Røyems stedstilpassede kvadratur finnes fortsatt i Hamar sentrum i dag.

Byen vokste frem som et sentralt handelssted for de rike jordbruksbygdene på østsida av Mjøsa. Anlegget av Hovedbanen i 1854 og Hamar–Grundsetbanen i 1862 brakte Hamar nærmere markedene i Christiania og Østerdalen. I 1880 åpnet Hedmarksbanen Eidsvoll–Hamar, og i 1894 ble banen ført videre til Lillehammer og Gudbrandsdalen. Bispesetet ble gjenopprettet i 1864.

Byen har en rekke severdigheter, som Domkirkeodden med friluftsmuseum, ruinpark og urtehage på den gamle kaupangens grunn. Nord for Domkirkeodden ligger Jernbanemuseet. Kirsten Flagstad-museet ligger i Hamars eldste hus, Strandstuen, hvor sangeren ble født.

Kommunevåpenet (godkjent i 1993) har en svart orrfugl med utslåtte vinger i toppen av et grønt furutre med naturfarget stamme. Våpenet har tilknytning til byens middelaldervåpen; i moderne tid ble motivet laget før Hamar bys 50-årsjubileum i 1899.

Bykart: se Hamar (tettsted)

• Innlandet
• Norges geografi
• Hamar – tettsted

• Hamar kommunes nettsider
• Kommunefakta Hamar – SSB
• Geologiske kart – NGU

• Bækkelund, Bjørn: Hamars bygningshistorie: Hamar sentrum 1849-1930, [1989]. Les boka på nb.no
• Gjerdåker, Brynjulv: Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935-1991, 1998. Les boka
• Haug, Jan m.fl., red.: En innlandsby vokser fram: trekk fra Hamars historie gjennom 50 år 1849-1899, 1984. Les boka
• Krohn, Conrad, m.fl.: Hamar bispestol 850 år, 2004, ISBN 82-91326-18-5
• Lillevold, Eyvind, red.: Hamars historie, 1949. Les boka
• Rugsveen, Magne: Gjort på Hamar : 1849–2024 : 25 historier fra Hamars 175 år, 2023.
• Stensrud, Odd og Ole Jacob Tomter: Vangsboka, 1983-2020, 5 bind. Les bøkene
• Sæther, Tor: Hamar i middelalderen, 1995. Les boka
• Østby, Arvid: Hamar borgerbok: litt om de første handels- og håndverksborgere i Hamar, [utvidet utg.], 1998. Les boka