Odd Harrong var bildekunstner og tegneserietegner. Hans foreldre var Oskar Harr Hansen fra Evenes og Signe, født Kristensen, fra Gjesvær på Magerøya. Ekteparet flyttet til Kirkenes i 1910. Familien Harr Hansen hørte til det borgelige funksjonærmiljøet i gruveselskapet A/S Sydvaranger, som ble etablert i 1906 ved hjelp av norsk og tysk kapital.
Utdanning
Odd Harrong mottok stipend fra A/S Sydvaranger og reiste i 1937 til Oslo for å begynne på Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1937-1940. Hans viktigste lærere var Carl von Hanno (1901-1953), Paul Ansteinsson (1885-1939) og Finn Faaborg (1902-1995).
Unge år
Som ung voksen på 1930-tallet var han kjent som en aktiv bidragsyter i det lokale kulturlivet på Kirkenes som skuespiller i revy- og teateroppsettinger og som sanger. Han laget også komiske og satiriske tegninger til egne tekster. Disse kunne ha et politisk innhold, blant annet bitende kommentarer til Hitlers ideer.
I juli 1937 fikk han Justisdepartementes bevilgning og kunne skifte navn fra Odd Harr Hansen til Odd Harrong, og året etter reiste han fra Kirkenes. I 1940 ble hans kriktikk av Hitler alvorlig på et mer personlig plan. Harrong ble redd for at hans kritiske holdning til Hitler skulle bli oppdaget, og brente bilder, tegninger og tekster for å hindre at han skulle bli oppdaget og arrestert.
Kunstneriske forsøk
Tidlig på 1930-tallet laget Odd Harrong linoleumssnitt og illustrasjoner som han solgte som klisjeer til foretninger som ville trykke annonser i lokalavisen. Andre tidlige trykk ble laget etter fotografiske forlegg, blant annet av Anders Beer Wilses Fattigmanns bønn. Senere på 1930-tallet skar han motiver som skildret gatene på Kirkenes, med egne tegninger som forlegg. Etter bombingen av byen under andre verdenskrig, ble disse bymotivene etterspurt og trykket opp igjen i 1946-1947.
Tresnittene
Odd Harrong huskes først og fremst for sine tresnitt. Allerede blant de tidlige tresnittene finnes det motiver som skildrer reindrift og samenes liv. Andre motiver ble hentet fra fiskerenes og sjøfolkets strabasiøse tilværelse. Harrong har også laget et mindre antall tresnitt med sosiale temaer med titler som Arbeidsløs og Transportarbeidere. Disse er sannsynligvis fra slutten av 1930-tallet. Men det ble samemotivene som ble hans lidenskap. Harrong tok for seg et bredt spekter av samenes liv og virke, og skildrer samtidig værforhold og nordlys, alt satt inn i Finnmarks-landskap av mer generell karakter. Formspråket er enkelt og flatepreget med stiliserte figurer, men de har allikevel en nær forbindelse til det levende og realistiske. I ettertid har hans, til tider naive og lett karikerte innhold i enkelte motiver, blitt kritisert. Men hans nære kjennskap til samenes livsførsel fører til at motivene i all hovedsak formidler det essensielle som ligger i miljøet og naturen. Han forholder seg særlig til samene i Øst-Finnmark (Varanger, Nesseby, Tana), noe som ses i utformingen av samedraktene og i andre lokale karaktertrekk. Hans trykk finnes både i svart-hvitt og som mer sammensatte fargetrykk.
En vellykket start, og debuten på Høstutstillingen 1940
I 1939 holdt Harrong sin første større salgsutstilling i Kirkenes, "Utstilling av tresnitt", med 37 motiver. Etter denne utstillingen reiste han tilbake til Oslo for få utstillingsplass der. For å finansiere reisen stilte han ut flere steder underveis, blant annet i Narvik, Trondheim og Drammen. I Trondheim møtte han kunstneren Roar Matheson-Bye, som skrev et anbefalingsbrev til professor Axel Revold, som da var styremedlem i Kunstnerforbundet. Brevet ble avgjørende for Harrong. Matheson-Bye og Revolds entusiasme førte til at Harrong kunne stille ut i Oslo Kunstforening i oktober 1939. Utstillingen fikk gode omtaler i Morgenposten, Aftenposten, Arbeiderbladet og Dagbladet. Kunstforeningens formann, Per Kviberg (1881–1960), sørget for at 20 motiver ble innkjøpt til Oslo-skolene. Samme år var Harrong representert med tresnittet Samer ved bålet i signert årsmappe utgitt av Norsk Forening for Grafisk Kunst (NFfGK). I 1940 kom Odd Harrong inn på Statens høstutstilling med to motiver.
Harrongs kunst fikk gjennomgående en svært god mottakelse. Han ble sammenlignet med John Savio (1902–1938) og hans samiske motiver. Savio ble kjent for et større publikum gjennom en minneutstilling i Kunstnerforbundet i april 1939 og en større utstilling i Oslo kunstforening i februar 1940. Utstillingene fikk stor oppmerksomhet, og det er svært sannsynlig at denne brede presentasjonen av samiske motiver kan ha vært med på å berede grunnen for den positive mottakelsen som ble Harrong til del. Selv om Harrong selv ikke var same, har det motivmessige slektskapet med Savio stadig blitt poengtert, mens formspråket til de to har store forskjeller. Harrong har gjennomgående en lettere og lysere form med finere snitt og flere nyanser i gråtoneskalaen enn Savio, som kan karakteriseres som tyngre med grove snitt, og et mørkere, strammere uttrykk.
Etterkrigstid med tegneserie
Etter krigsårene fortsetter Harrong med tresnitt og linoleumssnitt. Men utstillingene er færre og oppmerksomheten er mindre enn tidligere. Han konsentrerer seg i stedet om en rekke andre gjøremål. Han jobber som reklametegner og illustratør, og er igjen med i revy- og teaterforestillinger.
På 1950-tallet realiserer han en gammel drøm om å utgi en tegneserier. Odd Harrong er Norges første tegneserietegner med egne utgivelser. Tegneseriene het Harrongs Komikk med etterfølgeren Harrongs Cowboy Komikk. Disse var i omløp en kort tid, fra 1952 og fram til midten av 10-året. Figurene i tegneseriene hadde navn som Blidberg, Stribart, cowboygutten Charley, Knokkelmannen, Kjakan og samgutten Anti.
Den aller første tegneserien, som het Bokholder Blidberg, og ble til i samarbeid med en ikke navngitt kollega, er imidlertid fra tiden på Håndverks- og kunstindustriskolen. Den ble publisert i Oslo Illustrerte 9. juli 1938.
Illustrasjonsarbeider
Harrong drev en utstrakt virksomhet som illustratør og leverte tegninger til forsider og tekster. De ble publisert i tidsskrifter, magasiner, julehefter og avisbilag; Aftenpostens A-magasin, By og Bygd, Barnebladet Magne, Folkemagasinet, Humoristen, Husmorbladet og Bondens Jul. For Kunstforlaget tegnet han et sett Svarteper-kort som ble trykket og solgt i stort opplag.
Langs kysten med utstillinger
Odd Harrong hadde en kreativ og offensiv utstillingsstrategi. Med Nord-Norge som sitt viktigste marked, dro han stadig på reiser langs kysten med hurtigruten. Han gikk jevnlig i land, ikke bare på de større stedene, men også på de små og avsidesliggende, hvor kunstutstillinger var en svært sjelden hendelse. Salget var innbringende, og han fortsatte med salgsreisene fra midten av 1960-tallet og hele 1970-tallet. I mer enn tyve år var han på årlige reiser, nordover om våren og sørover om høsten. Utstillingene ble holdt der hvor folk ferdedes; på hoteller, gjestgiverier, hospits og restauranter, i samfunnshus, rådhus, bibliotek, foreningslokaler og hos private. Han tilbød kunst som utsmykning i skoler og sykehus.
Det var stadig samemotivene som vakte interesse, men publikum fikk også se en ny type motiver, hentet fra bymiljøer og arbeidsliv. På reisene hadde han også med seg trykkplater, for inni mellom å kunne vise publikum hvordan tresnitt eller linoleumssnitt med én eller flere farger ble laget.
På slutten av 1960-tallet laget Harrong en rekke motiver i stort format. De ble skåret i linoleumsplater på 50-100 cm x 100-150 cm, som ferdig verk uten at de ble trykket. Storformatsoriginalene ble brukt til utsmykning, og innkjøpt av flere banker og institusjoner i Nord-Norge (blant annet Fiskeribanken i Vardø og Den norske Creditbank (nå DNB) i Hammerfest.
Utstillinger
- 1939: "Utstilling av tesnitt", Kirkenes.
- 1939: Oslo Kunstforening.
- 1940: Debuterer på Høstutstillingen.
Litteratur
- Wikan, Steinar. "Odd Harrong". Upublisert.