Anders Beer Wilse

Anders Beer Wilse var født i Flekkefjord i 1865. Han var eldste sønn og andre barn av fem søsken. Faren, Lauritz Marius Wilse, var utdannet ingeniør, men jobbet som kaptein i infanteriet. Familien flyttet tidlig i Anders' liv til Kragerø, som i 1870-årene var en av landets største sjøfartsbyer. Som offiserssønn vokste Anders opp i et kondisjonert hjem og fikk tidlig erfaring med sjø og skuter. Som 13-åring tok han hyre til sjøs. 17 år gammel begynte han på Horten Tekniske Skole og skulle gå i sin fars fotspor og bli ingeniør. Wilse var ferdig utdannet i 1884, men på grunn av den økonomiske depresjonen som rammet Norge hardt fra 1870-tallet, og som varte til inn i 1890-årene, var det vanskelig å få arbeid. I 1884 besluttet derfor nittenåringen å emigrere til Amerika.

Som mange andre nordmenn slo Wilse seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Etter mange strøjobber fikk han endelig fast arbeid som ingeniør med prosjektering av den store jernbaneutbyggingen vestover i landet. Fra 1897 arbeidet han med karttegning for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Her kom han i berøring med fotografiet da han i 1897 skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho.

I løpet av 1880-årene utviklet det seg nye og moderne fotografiteknikker i USA. Fotografene kunne nå kjøpe «ferdig film», det vil si ferdigpreparerte glassplatenegativer i butikkene, såkalte tørrplater. Tidligere hadde fotografene brukt våtplater, hvor de måtte helle den flytende emulsjonen på glassplatene selv. Med denne forenklingen åpnet fotografiet seg som et mer moderne dokumentasjonsverktøy og ble tilgjengelig på en lettere måte. Wilse var blant amatørene som kastet seg over de nye kameraene. Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera. Etter diverse arbeid med jernbanelinjen på den amerikanske vestkysten endte han i Seattle. Her kjøpte han seg inn i en fotoforretning i 1897 og engasjerte seg heretter fullt og helt i sin fotografiske virksomhet.

I 1892 hadde Wilse giftet seg med norske Helen Marie Hutchinson, og de fikk etter hvert tre barn. Selv om han gjorde stor karriere som fotograf i Seattle, valgte han i 1900 å reise tilbake til Norge. Allerede i mai 1901 åpnet den nå erfarne amerikafotografen atelier i Nedre Slotsgade 13 i Kristiania. Fotostudioet flyttet senere først til Prindsensgade 25, og i 1920 videre til Drammensveien 20.

Atelieret ble etter hvert en for liten arena for Wilse. Han ville fotografere utendørs, være en «friluftsfotograf», som han kalte det. Fra de 16 årene i Amerika hadde han fått smaken på det frie fotograflivet, og ønsket med dette ikke bare å fotografere utenfor fotostudioet, men også å finne motivene selv, uavhengig av oppdragsgiveres ønsker og føringer. På visse felt kunne han kombinere egne fotoprosjekter med betalte oppdrag, det gjaldt blant annet fotograferingen på turistskipene i Nord-Norge mellom 1905 og 1913. Han var også en periode korrespondent for Aftenposten på Svalbard, noe som gav ham muligheten til å utforske ishavsøyene på egen hånd.

Wilse var en svært allsidig fotograf, som uanstrengt beveget seg mellom ulike sjangre, enten på oppdrag eller som «fri», kunstnerisk fotograf. Gjennom utprøvende teknikker og et personlig og fortellende bildespråk fikk fotografiene hans et ledig og stilsikkert uttrykk. Han var ikke redd for å finne nye vinklinger eller fotografiske ståsteder. For eksempel kunne han som tidligere sjømann henge farlig og langt over rekka for å fotografere redningsskøyter og fiskebåter i sterk vind opp Vestfjorden (mellom Lofoten og Salten i Nordland). Tilvirkningen av fisken skjedde gjerne nær fiskefeltet, og kvinnene spilte ofte hovedrollen i fabrikkene eller på klippfiskbergene. Wilse fotograferte nøysomt foredlingsprosessene og ga samtidig et ansikt – og stolthet – til menneskene i fiskerinæringen. De ble en viktig stemme i Wilses store nasjonale fortelling om Norge.

Med framveksten av det moderne Norge fulgte også elektrifiseringen av landet, og gjennom vannkraft ble vannet et symbol på at kultur kunne temme natur. Kraftproduksjonen gjorde det mulig å belyse byens gater og de mange hjem. Radioer kunne lyttes til for musikk, nyheter og informasjon, og mat kunne kjøles ned. Elektrisk kraft og industrialisering ble nye motiv .

Den yngste sønnen Robert Charles Wilse, som etter hvert hadde blitt farens kompanjong i atelieret, overtok firmaet da faren døde, og drev det fram til 1959. Fotograf-firmaet kan sies å ha vært Norges første bildebyrå i et halvt århundre.

Wilse hadde også kjøpt negativene til Axel Lindahls norgesbilder fra 1880- og 1890-årene og lagt dem inn i sine samlinger. Disse brukte han ofte sammen med egne bilder og markerte dem da med en «L» på papirkopiens bildeside.

Arkivet etter Wilse er i dag videre fordelt mellom kulturinstitusjonene Oslo Bymuseum, Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum, Preus Museum, Norsk Maritim Museum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Arkivet består totalt av omkring 167 300 negativer, 61 800 originalpositiver, 56 innrammede forstørrelser, 777 lysbilder, en rekke album, to fotografiske kunstmapper, fotobøker- og hefter samt en rekke postkort.

Wilse påtok seg en rekke verv og var et ivrig medlem i Den Norske Turistforening. Han fikk en rekke utmerkelser, som Kongens fortjenstmedalje i gull og Kjenn Ditt Lands gullmedalje, begge i 1925. I tillegg fikk han Turistforeningens Gullknapp i 1933 og ble tildelt Fotografforbundets æresmedlemskap i 1937.

Wilses arkiv har en uvurderlig kulturhistorisk verdi og er den viktigste visuelle kilden vi har som dokumentasjon fra Norge i årene mellom 1900 og 1949. I 2014 ble arkivet innført i registeret Norges dokumentarv, en status som bare gis særdeles verdifull kulturarv innen historie, kultur og samfunnsliv. Registeret er den norske delen av UNESCOs program for Verdens dokumentarv, Memory of the World (MoW).

• En emigrants ungdomserindringer, Oslo 1936
• Norsk landskap og norske menn, Oslo 1943

• fotografi
• portrettkunst
• friluftsliv

• Anders Beer Wilse på norskfolkemuseum.no
• Anders Beer Wilse på nasjonalbiblioteket.no
• Anders Beer Wilse på Digitalt Museum
• Anders Beer Wilse på Norges dokumentarv (UNESCO Memory of the World Register)

• Berg, Siv Frøydis & Harald Østgaard Lund Norske polarheltbilder 1888-1928. Press forlag 2012.
• Bjorli, Trond (red.) Wilse. Mitt Norge. Press forlag, 2015