Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Anders Beer Wilse
Født
12. juni 1865, Flekkefjord, Agder
Død
20. februar 1949, Oslo
Virke
Fotograf
Familie

Foreldre: Stadsingeniør, infanterikaptein Lauritz Marius Wilse (f. 1831) og Caroline Dorthea Beer (f. 1834).

Gift 1892 med Helen Marie Hutchinson (1868–1941), datter av skipsfører Robert Charles Hutchinson (1837–1886) og Gunvor Johanne Faye (f. 1844).

Dattersønn av Anders Beer (1801–63).

Selvportrett
Selvportrett av Anders Beer Wilse
Selvportrett
Av /Norsk Teknisk Museum.
Håndkolorert bilde av Anders Beer Wilse med sitt kamerautstyr syklende fra Filefjell til Lærdal i 1902.
Håndkolorert bilde av Anders Beer Wilse med sitt kamerautstyr syklende fra Filefjell til Lærdal i 1902
Håndkolorert bilde av Anders Beer Wilse med sitt kamerautstyr syklende fra Filefjell til Lærdal i 1902.
Av /DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum.

Anders Beer Wilse var en norsk fotograf som regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet. Han fotograferte over hele landet og var en vesentlig fornyer av det fotografiske bildespråket i Norge. Wilses arkiv inneholder verdifull dokumentasjon av norsk arbeidsliv, folkekultur, mennesker og natur gjennom første halvdel av det forrige århundre. Bildene har blitt stående som sterke nasjonale ikoner over et framvoksende uavhengig og moderne Norge. Han er internasjonalt kjent, særlig i Norden, men også i USA, hvor han bodde i 16 år. Med kolorerte lysbilder av norsk natur reiste Wilse rundt og holdt foredrag, noe som på kort tid gjorde ham berømt.

Wilse hadde en sterk kjærlighet til det norske landskapet, med alle skiftningene i vær og natur. Med sitt 10 kilos platekamera og stativ på toppen av sekken gikk han på ski, syklet eller vandret han opp og ned langs fjell, fjorder og bygder. Han kunne ligge på lur i timevis for å vente på «fotogene» skyer eller et dramatisk lys. Han fulgte nøye med på «årstidenes begivenheter». Eksempelvis dokumenterte han fruktblomstringen i Hardanger, lofotfisket eller snøstormene langs Bergensbanen med tog som hadde snødd inne. Mest sannsynlig har ingen fotograf trålet landet på kryss og tvers like foretaksom og observerende som Wilse.

Etter landskapsfotografiet var portrettet Wilses største prioritet. Han tok tidlig portretter av kjente personer i samtiden, og fra rundt 1905 bygget han opp en bildekatalog med Norges fremste personligheter og utvidet derved sin fotografiske praksis. Han arbeidet med katalogen gjennom hele sin karriere og fulgte gjerne sine objekter over flere tiår. Mange av bildene har risset seg inn i vår bevissthet og nok preget våre forestillinger om de menn og kvinner som formet Norge på denne tiden.

Wilse hadde en enorm bildeproduksjon. Arkivet med rundt 200 000 motiver ble i 2014 tatt opp som del av Norges dokumentarv. Arkivet hans er trolig Norges viktigste fotoarkiv og kalles gjerne «Den store fortellingen om Norge». Her finnes sjangeropptak som barn i lek, folk i jobb, byungdom på ski, torgkoner, portretter og naturstemninger. De flere tusen postkortene han produserte, som ofte var originale papirpositiver (det vil si at de ble kopiert direkte på et fotopapir, som et «original») kunne også være håndkolorerte. Postkortene ble svært populære og en viktig kilde til spredning av lokal kulturhistorie. De ble også et yndet samlerobjekt.

Oppvekst og utdannelse

Kragerø, fotografi fra 1909
/Norsk Folkemuseum.

Anders Beer Wilse var født i Flekkefjord i 1865. Han var eldste sønn og andre barn av fem søsken. Faren, Lauritz Marius Wilse, var utdannet ingeniør, men jobbet som kaptein i infanteriet. Familien flyttet tidlig i Anders' liv til Kragerø, som i 1870-årene var en av landets største sjøfartsbyer. Som offiserssønn vokste Anders opp i et kondisjonert hjem og fikk tidlig erfaring med sjø og skuter. Som 13-åring tok han hyre til sjøs. 17 år gammel begynte han på Horten Tekniske Skole og skulle gå i sin fars fotspor og bli ingeniør. Wilse var ferdig utdannet i 1884, men på grunn av den økonomiske depresjonen som rammet Norge hardt fra 1870-tallet, og som varte til inn i 1890-årene, var det vanskelig å få arbeid. I 1884 besluttet derfor nittenåringen å emigrere til Amerika.

Som mange andre nordmenn slo Wilse seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Etter mange strøjobber fikk han endelig fast arbeid som ingeniør med prosjektering av den store jernbaneutbyggingen vestover i landet. Fra 1897 arbeidet han med karttegning for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Her kom han i berøring med fotografiet da han i 1897 skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho.

Wilse som fotograf i USA

Anders Beer Wilse på en av sine ekspedisjoner i USA, sittende på ponnien Pussy.
Wilse på ekspedisjon med ponnien Pussy i Amerika
Anders Beer Wilse på en av sine ekspedisjoner i USA, sittende på ponnien Pussy.
Av /DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum.

I løpet av 1880-årene utviklet det seg nye og moderne fotografiteknikker i USA. Fotografene kunne nå kjøpe «ferdig film», det vil si ferdigpreparerte glassplatenegativer i butikkene, såkalte tørrplater. Tidligere hadde fotografene brukt våtplater, hvor de måtte helle den flytende emulsjonen på glassplatene selv. Med denne forenklingen åpnet fotografiet seg som et mer moderne dokumentasjonsverktøy og ble tilgjengelig på en lettere måte. Wilse var blant amatørene som kastet seg over de nye kameraene. Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera. Etter diverse arbeid med jernbanelinjen på den amerikanske vestkysten endte han i Seattle. Her kjøpte han seg inn i en fotoforretning i 1897 og engasjerte seg heretter fullt og helt i sin fotografiske virksomhet.

Portretter, fotoreportasjer og urbefolkning

Reinunga i Aurland fotografert fra Bergensbanen i 1908

/Nasjonalbiblioteket.

Seattle var blitt en viktig by etter at jernbanen sto ferdig i 1893. Gullfunnene i Alaska bidro også til stor gjennomstrømning av immigranter og lykkejegere. Mange nordmenn hadde dessuten slått seg ned her. Portretter ble særlig etterspurt, og fordi Wilse drev forretningen godt, kunne han ansette medarbeidere og selv reise rundt og fotografere. I 1898 ble han engasjert som fotograf og kartograf på en lengre ekspedisjon til fjellkjeden Granite Range, nord i Nevada.

Det var i Amerika at Wilse fikk smaken på naturfotografi. Han annonserte og beskrev fotografiene sine som scenic photography. I motivkretsene fra denne tiden finner vi blant annet en rekke bilder av den amerikanske urbefolkningen. Sommeren 1900 tilbrakte han sammen med urfolk i staten Washington. Opplevelsene som ekspedisjonsfotograf i Amerika er gjenfortalt i den selvbiografiske boken En emigrants ungdomserindringer fra 1936.

Retur til Norge

Knut Hamsun og en ukjent person på traktor ved Nørholm i Grimstad, fotografert i 1929. Hamsun og Wilse traff hverandre første gang i Amerika og holdt tett kontakt gjennom 50 år. Wilse tok flere hundre bilder av Hamsun og familien hans.
/Gyldendals historiske portrettarkiv/Nasjonalbiblioteket.
Bildet er kalt Setesdal - To smaapiker og er tatt i 1931. Den ene avbildede er Gunhild Haugaa Halvorsdatter.
/Norsk Folkemuseum.

I 1892 hadde Wilse giftet seg med norske Helen Marie Hutchinson, og de fikk etter hvert tre barn. Selv om han gjorde stor karriere som fotograf i Seattle, valgte han i 1900 å reise tilbake til Norge. Allerede i mai 1901 åpnet den nå erfarne amerikafotografen atelier i Nedre Slotsgade 13 i Kristiania. Fotostudioet flyttet senere først til Prindsensgade 25, og i 1920 videre til Drammensveien 20.

Atelieret ble etter hvert en for liten arena for Wilse. Han ville fotografere utendørs, være en «friluftsfotograf», som han kalte det. Fra de 16 årene i Amerika hadde han fått smaken på det frie fotograflivet, og ønsket med dette ikke bare å fotografere utenfor fotostudioet, men også å finne motivene selv, uavhengig av oppdragsgiveres ønsker og føringer. På visse felt kunne han kombinere egne fotoprosjekter med betalte oppdrag, det gjaldt blant annet fotograferingen på turistskipene i Nord-Norge mellom 1905 og 1913. Han var også en periode korrespondent for AftenpostenSvalbard, noe som gav ham muligheten til å utforske ishavsøyene på egen hånd.

Wilse i sitt portrettatelier på Drammensveien. Bildet antas å være fra 1930-tallet.

/Norsk Folkemuseum.

Motivkrets

Elektrisk kraft fra foss til industri var et av Wilses store temaer. Dette fotografiet har tittelen No. 6 Solvirkning. Håndkolorert glassdias, brukt i lysbildeforedrag.
/DEXTRA Photo/Norsk Teknisk Museum.
Bildets tittel: Radio paa stua. 1924. Håndkolorert dias. Fire menn og en kvinne med høretelefoner som lytter til radio. Interiøret er fra en laftet tømmerstue. Det antas at det er Haugseter i Nord-Fron kommune (Innlandet).
/Sparebankstiftelsens samlinger/Norsk Teknisk Museum.
Vemork kraftverk ved Rjukan i Telemark, bygget i 1911. Arkitekt var Olaf Nordhagen. Dato ukjent.
/Sam Eyde-arkivet/Nasjonalbiblioteket.

Wilse var en svært allsidig fotograf, som uanstrengt beveget seg mellom ulike sjangre, enten på oppdrag eller som «fri», kunstnerisk fotograf. Gjennom utprøvende teknikker og et personlig og fortellende bildespråk fikk fotografiene hans et ledig og stilsikkert uttrykk. Han var ikke redd for å finne nye vinklinger eller fotografiske ståsteder. For eksempel kunne han som tidligere sjømann henge farlig og langt over rekka for å fotografere redningsskøyter og fiskebåter i sterk vind opp Vestfjorden (mellom Lofoten og Salten i Nordland). Tilvirkningen av fisken skjedde gjerne nær fiskefeltet, og kvinnene spilte ofte hovedrollen i fabrikkene eller på klippfiskbergene. Wilse fotograferte nøysomt foredlingsprosessene og ga samtidig et ansikt – og stolthet – til menneskene i fiskerinæringen. De ble en viktig stemme i Wilses store nasjonale fortelling om Norge.

Med framveksten av det moderne Norge fulgte også elektrifiseringen av landet, og gjennom vannkraft ble vannet et symbol på at kultur kunne temme natur. Kraftproduksjonen gjorde det mulig å belyse byens gater og de mange hjem. Radioer kunne lyttes til for musikk, nyheter og informasjon, og mat kunne kjøles ned. Elektrisk kraft og industrialisering ble nye motiv .

Menn og kvinner fotografert på klippfiskbergene i Kristiansund, hvor fisken legges ut for tørking. Trolig tatt mellom 1902 og 1908.
/Nordmøres Museums fotosamlinger.

Wilses Kristiania

Fiskekonene ved Fiskehallen i Kristiania, 1902. Det lå i området der Havnelageret ligger i dag. Senere ble fiskesalget flyttet til Vippetangen.
/Norsk Teknisk Museum.
Dokumentasjon av nytt boligstrøk på Marienlyst i Oslo, tatt i 1939. Lamellblokkene er kjent for sin funksjonalistiske byggestil. Lamellbebyggelse betyr at de ligger i parallelle og frittliggende rekker, i stedet for i en tradisjonell kvartalsplan.
/Oslo Museum.

Fra Deichmanske bibliotek i Kristiania i 1909

/Nasjonalbiblioteket.

Ettersom Wilse ble den store norgesfotografen, har det gjort byfotografen Wilse mindre kjent. Som nasjonens fremste fotograf sto naturligvis hovedstaden Kristiania (Oslo fra 1925) sentralt. I sin memoarbok Norsk landskap og norske menn (1943) beskriver Wilse hvordan han høsten og vinteren 1900–1901 vandret rundt i Kristiania «for å få med meg en samling plater av norsk natur tilbake til Amerika» (som han fortsatte å besøke som foredragsholder). Han beskriver sin motivjakt i Oslos gater og sirkler seg etter hvert ut mot byens periferi og naturområdene rundt byen. Men han vender hele tiden tilbake til byens topografi, bygninger, arbeidsliv og menneskene som ga byen puls, lyd og liv. Bildene framstår som tydelige vitnesbyrd på den dramatiske endringen og raske moderniseringsprosessen som preget Kristiania rundt forrige århundreskifte.

Med vekst i både befolkning og næring gjennom 1800-tallet fulgte også en stor byggevirksomhet. Nye boligstrøk, nye industribygg og nye offentlige institusjoner kom til. Til tross for et økonomisk krakk i 1899 blomstret kunst- og kulturlivet. Tilgang på et mer portabelt kamerautstyr og kameraer med raskere lukkehastigheter gjorde byen til et attraktivt motivområde, hvor fart og bevegelse lettere kunne fryses og fanges i bildene.

Wilse var ikke alene om interessen. Da han etablerte seg som fotograf i Kristiania, eksisterte hele 47 fotograffirmaer i byen allerede. Han bosatte seg i Balders gate på Frogner, og fra sin forretning ved Stortorvet startet han en systematisk fotografering av byen som skulle bli hans oppholdssted resten av livet. Med fotoatelieret og bildearkivet han etablerte, skapte han også en økonomisk plattform for seg og familien. Motivene omfattet alt fra monumentalbygg som Slottet og Stortinget, gater, parker og byrom til salgsboder på torgene og havnepartiene fra Sørenga til Filipstad. Dokumentaristen Wilse forteller videre om det nå tapte Kristiania med sine båter, skip og fiskebrygger. Også livet rundt Amerika-båtene og «pappabåtene», som fraktet de arbeidende familiefedrene mellom byen og landet, gir oss innblikk i en forgangen tid.

På bildene av mennesker er disse ofte fotografert i grupper, delvis vendt mot fotografen, delvis opptatt med sitt. Rike på detaljer gir de oss en tidskoloritt og fornemmelse av tilstedeværelse. Vinterbildene fra Akerselva har også klare likhetstrekk med Frits Thaulows malerier. I stemning og motivvalg befinner Wilse seg i selskap med samtidige fotografer som amerikanske Alfred Stieglitz og franske Eugène Atget. Begge arbeidet de med en form for «direkte fotografi» (som ikke var iscenesatt), som skulle fange mennesker og byliv med et ikke-romantiserende blikk.

Fra Stortorget, september 1930.
/Oslo Museum.

Sport og fritid

Skigåere ved Roåker i Ringebu, 1930. Wilse var en foregangsmann når det gjelder den fotografiske utnyttelsen av vinterlandskapet, et landskap som fikk en helt spesiell betydning i det nasjonale prosjektet. For landskapsfotografene representerte vinter-Norge en viktig og etterlengtet motivmessig utvidelse. Vel hadde snø og is, høyfjellet og spesielt isbreer vært et viktig motiv for de tidligere fotografene, men vinteren var uaktuell som motiv. Det nye var at det i 1890-årene, med skisport og vinterturisme, ble skapt et marked for slike bilder. Flere fotografer tok opp motivkretsen, men Wilse var utvilsomt den store foregangsmannen.

/Nasjonalbiblioteket.

For Wilse var også fritidslandskapene rundt Kristiania, marka og fjorden verdifulle felt for dokumentasjon, som vintersport med skigåing og aking, eller seilsport og badeliv om sommeren. Særlig sportsaktiviteter om vinteren var i sterk vekst som følge av polekspedisjonene og nordmenns beseiring over vill natur, enten i Norge eller i polområdene. Kontrastene mellom alt det nye som ble bygd, og landskapene som skiftet karakter eller forsvant, opptok Wilse sterkt og går igjen som sentrale tema i bildene hans.

Portrettering av folk, berømtheter og kongehus

Bildet Alle paa kjelke er tatt på Skaugum i Asker i 1934 og viser kronprins Olav og kronprinsesse Märtha med prinsessene Astrid og Ragnhild som aker.
/Norsk Folkemuseum.

Roald Amundsen i polardrakt, 1909. Bildet er tatt utenfor Amundsens hjem ved sjøkanten i Svartskog, innerst i Bunnefjorden.

/Norsk Folkemuseum.

Wilse arbeidet i stor grad som selvstendig og oppsøkende fotograf. På sine reiser fotograferte han nordmenn både på bygda og i byene, og ofte var de anonyme. Personene oppleves likevel individualiserte og framstår som representanter for den norske befolkningen.

Da Wilse etablerte egen fotografvirksomhet i Norge, bygget han også målrettet opp et portrettarkiv over norske menn og kvinner som hadde gjort seg bemerket offentlig, enten innen kultur, politikk eller vitenskap. Portrettgalleriet gjorde Wilse til en av landets mest anerkjente fotografer.

Wilse gjorde «kjendisportrettering» til egen sjanger, med fotografering av kongefamilien fra 1905 og framover som det kanskje fremste eksemplet. Kongefamilien iscenesettes som en sunn og borgerlig norsk familie, sterkt engasjert i sport, natur og friluftsliv. Også bildene av Roar Amundsen bidro til en sterk markedsføring av Amundsen som polarhelt.

Wilse hadde bestemte meninger om hvordan han ønsket å «iscenesette» personene han skulle fotografere. Den «nye norske adelen» etter unionsoppløsningen med Sverige, bestående av kjente personligheter i tiden som Sigrid Undset, Edvard Munch, Knut Hamsun og Fridtjof Nansen, ble gjerne fotografert hjemme i sitt eget miljø, enten på arbeidsværelse eller utenfor huset. De framsto som sterke forbilder for den nye unge nasjonen Norge. Våre forestillinger om norske personligheter fra denne tiden er derfor i stor grad preget av Wilses regi.

Portrettene hans kjennetegnes uansett av nære møter med mennesker fra alle sosiale lag, hvor han ofte skaper små fortellinger i bildene utover det biografiske. På denne måten har de bidratt til en sterkere bevissthet rundt portrettets betydning, både som historisk kildemateriale og som et identitetsskapende og nasjonsbyggende kulturuttrykk.

Arven etter Wilse

Den yngste sønnen Robert Charles Wilse, som etter hvert hadde blitt farens kompanjong i atelieret, overtok firmaet da faren døde, og drev det fram til 1959. Fotograf-firmaet kan sies å ha vært Norges første bildebyrå i et halvt århundre.

Wilse hadde også kjøpt negativene til Axel Lindahls norgesbilder fra 1880- og 1890-årene og lagt dem inn i sine samlinger. Disse brukte han ofte sammen med egne bilder og markerte dem da med en «L» på papirkopiens bildeside.

Arkivet etter Wilse er i dag videre fordelt mellom kulturinstitusjonene Oslo Bymuseum, Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum, Preus Museum, Norsk Maritim Museum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Arkivet består totalt av omkring 167 300 negativer, 61 800 originalpositiver, 56 innrammede forstørrelser, 777 lysbilder, en rekke album, to fotografiske kunstmapper, fotobøker- og hefter samt en rekke postkort.

Wilse påtok seg en rekke verv og var et ivrig medlem i Den Norske Turistforening. Han fikk en rekke utmerkelser, som Kongens fortjenstmedalje i gull og Kjenn Ditt Lands gullmedalje, begge i 1925. I tillegg fikk han Turistforeningens Gullknapp i 1933 og ble tildelt Fotografforbundets æresmedlemskap i 1937.

Wilses arkiv har en uvurderlig kulturhistorisk verdi og er den viktigste visuelle kilden vi har som dokumentasjon fra Norge i årene mellom 1900 og 1949. I 2014 ble arkivet innført i registeret Norges dokumentarv, en status som bare gis særdeles verdifull kulturarv innen historie, kultur og samfunnsliv. Registeret er den norske delen av UNESCOs program for Verdens dokumentarv, Memory of the World (MoW).

Utgivelser

  • En emigrants ungdomserindringer, Oslo 1936
  • Norsk landskap og norske menn, Oslo 1943

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Siv Frøydis & Harald Østgaard Lund Norske polarheltbilder 1888-1928. Press forlag 2012.
  • Bjorli, Trond (red.) Wilse. Mitt Norge. Press forlag, 2015

Faktaboks

Anders Beer Wilse
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037045028167

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg