Bjerkebæk – Store norske leksikon

Bjerkebæk, tømmerbygningene Gjestehuset (til venstre), Røssumstua og Dalseggstua, fotografert i mai 2021

Av Wolfmann.

Lisens: CC BY SA 4.0

Bjerkebæk, interiør arbeidsrommet i hovedbygningen

Av Lillehammer museum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bjerkebæk var Sigrid Undsets hjem på Lillehammer, som i dag er museum. Kulturdepartementet er eier av eiendommen siden 1998, mens Lillehammer museum har ansvaret for driften. Bygningene er restaurerte og åpnet for publikum i 2007.

Bjerkebæk består av flere bygninger, og er preget av tradisjonell byggeskikk fra Gudbrandsdalen. Interiørene er også påvirket av den britiske Arts & Crafts-bevegelsen.

Undset gav eiendommen navn etter hovedpersonen i den danske forfatteren Erik Bøghs vaudeville En Kaprice fra 1858 (se bjerkebekeri).

Historikk

Bjerkebæk, fotografert i 1926

Av Carl Normann.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Eiendommen oppstod i 1918 da maleren Gunnar Hjort gjenopførte en stuebygning fra Røssum i Kvam i Gudbrandsdalen på tomten. Stedet lå den gang i Fåberg kommune, like ved grensen til Lillehammer.

I 1919 leide Sigrid Undset huset, hvor hennes yngste sønn Hans Benedict Undset Svarstad ble født samme år. I 1921 kjøpte hun huset og fikk bygsle tomten av eierne av storgården Lysgård, Kristine og Carl Wollebæk. Sigrid Undset kjøpte grunnen i 1930.

Sigrid Undset flyktet fra Norge i 1940, og den tyske okkupasjonsmakten beslagla Bjerkebæk i 1942. Undset vendte tilbake etter andre verdenskrig, og måtte da foreta store reparasjoner etter tyskernes brutale behandling av eiendommen.

Undset døde i 1949, og sønnen Hans Benedict Undset Svarstad (1919–1978) arvet Bjerkebæk. Han flyttet inn på stedet i 1952 med sin kone, Christianne Undset Svarstad (1917–1996). Etter hans død arvet hun stedet, og hun startet med omvisning på Bjerkebæk i 1982. Ekteparet var barnløse, og hun ønsket å gjøre Bjerkebæk til en stiftelse, men dette ble ikke ordnet før hennes død. Eiendommen gikk derfor i arv til hennes to nieser.

Bygninger

Røssumstuen ble altså gjenoppført på Bjerkebæk i 1918. Sigrid Undset bygget i 1922 på en veranda og en svalgang. Hun snudde dessuten huset, slik at gavlen vendte mot Lillehammer. Dessuten bygget hun om uthuset. I 1924 kjøpte hun en stuebygning fra Dalseg i Sør-Fron i Gudbrandsdalen, og fikk den gjenoppført på Bjerkebæk. Huset ble utstyrt med et fint badeværelse i 1930.

Etter andre verdenskrig ble eiendommen istandsatt, og i 1947 ble det gjennomført en omfattende oppussing.

Hans B. og Christianne Undset Svarstad utvidet Gjestehuset, som ble brukt som galleri for kunsten til Hans B. Undset Svarstads far, Anders Svarstad.

Restaurering

Bjerkebæk, publikumsbygget fra 2007, fotografert i 2021

Av Wolfmann.

Lisens: CC BY SA 4.0

Etter at Kulturdepartementet i 1998 ble eier av Bjerkebæk, startet et stort arbeide med å sikre eiendommen, samtidig som alle gjenstander ble registrert og dokumentert. I 2001 var Dalsegstua ferdig restaurert, og resten av husene var ferdige i 2004. Det ble videre oppført et publikumsbygg som stod ferdig i 2007. Publikumsbygget rommer billettsalg, museumsbutikk, foredragssal og kafé.

Eiendommen ble fredet i 1983 og 1999.

Hage

Det er en fin hage på Bjerkebæk. Denne ble etter Kulturdepartementets overtakelse tilbakeført til utseendet i Sigrid Undsets tid. Her finnes slyngende grusganger, frukttrær og store blomsterbed.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Bjerkebæk.no

Litteratur

Rakeng, Oddvar: Bjerkebæk, 1999
Skille, Nan Bentzen: Innenfor gjerdet : hos Sigrid Undset på Bjerkebæk, 2003, isbn 82-03-22946-8

Faktaboks

KulturNav-ID: c3ed9d3e-92fc-44d4-bdbd-cb4731141ec0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske storgårder

Terje Bratberg

Cand. philol., konservator